5
Richard Gere som drittsekk

Tittel:
Bedrageren
Sjanger:
Drama, Thriller
Varighet:
1 t. 47 min.
Aldersgrense:
15
Skuespillere:
  • Richard Gere
  • Susan Sarandon
  • Tim Roth
  • Laetita Casta
  • Nate Parker
  • Brit Marling
  • Bruce Altman
Regissør:
Nicholas Jarecki

Det skal godt gjøres å like Richard Gere i denne filmen, annet enn for hans sterke innsats som Robert Miller.

Cliff Martinez er et hyggelig bekjentskap. Komponisten som har laget originalmusikken til sterke filmer som “Traffic”, “Narc”, “Drive” og “The Lincoln Lawyer” har egenhendig skylden for at jeg blir sugd inn i denne filmen, og det gjør meg selvfølgelig ingenting. Det pumpes ut noen toner som, tidlig i filmen, fester et godt grep og drar meg med på den svært så turbulente turen til hovedkarakteren Robert Miller.

Miller er for øvrig en tilsynelatende velstående og lykkelig mann. Tilsynelatende. En liten skrape i lakken, og vi ser fort hva som skjuler seg under. Han har en “hemmelig” elskerinne og på jobbfronten sliter han stort. Om han ikke får solgt firmaet innen kort tid, vil det gå under og han kan havne i fengsel for bedrageri. Midt oppi en stresset hverdag ser likevel alt ut til å løse seg. Men så skjer det han aldri kunne forutse: En bilulykke med elskerinnen i bilen. Hun dør i ulykken, men han kommer unna med mindre skader. Begynner politiet å grave i dette kan han miste alt.

Et slikt premiss er nesten en gavepakke av en thriller, og det virker som om regissør/manusforfatter Nicholas Jarecki vet det godt. Han utfører en slags katt-og-mus-lek både innad i manuset sitt, men også med meg som ser på. Det starter i det idyllen i et perfekt liv slår store sprekker, og derfra er det en real berg-og-dal-bane som sørger for å holde meg interessert. Det skal sies at Richard Gere gjør en av sine aller beste roller gjennom tidene, ved å stadig hoppe mellom overfladisk glad og varm, for så å være miserabel og forbannet. Pakker man dette sammen, har man en vellykket thriller. Så enkelt er det.

Selv om Robert Miller er en real drittsekk, så får man faktisk lyst til å heie litt på ham. Men bare litt. Det som gjør sterkest inntrykk er heller hvordan alle rundt ham reagerer. Både de som stoler på og elsker ham begynner å skjønne hvor kald, maktsyk og kynisk han faktisk er, og det er denne avsløringen som virkelig er hjerteskjærende. Troverdig er den også. Selv jeg sperrer opp øynene og mener at herr Miller trår over streken. Likevel er det de tilfellene hvor han går for langt hvor filmen vibrerer av intensitet. Og heldigvis er det mange av de tilfellene. Og med finanskrisen som et spennende bakteppe, var “Bedrageren” akkurat så sterk at jeg gjerne anbefaler den videre.

God film til tross – jeg må advare litt om at det ikke var noe ekstramateriale med på blu-ray-utgivelsen. Det er jo et minus som gjør at man kanskje bør vurdere å investere i en fyldigere utgivelse, om den dukker opp et sted på horisonten.