2
Så galt kan det gå

Tittel:
Odd Thomas
Sjanger:
Action, Grøsser, Komedie
Varighet:
1 t. 40 min.
Aldersgrense:
11
Skuespillere:
  • Anton Yelchin
  • Addison Timlin
  • Willem Dafoe
  • Shuler Hensley
Regissør:
Stephen Sommers

Ikke misforstå tittelen. “Odd Thomas” er ikke den helsprø, yngre broren til Jan Thomas.

Odd Thomas (Anton Yelchin) er derimot navnet på en ung mann som bor i en liten by ute i Californias ørken. Han jobber som kokk på den lokale kaféen, hvor kjæresten Stormy (Addison Timlin) stadig stikker innom, og nabolaget nyter hans mange gode retter. Det ikke mange vet er at Odd Thomas kan se døde mennesker. Disse døde menneskene vil ham gjerne noe, som å fortelle hvordan de ble drept. Eller så vil de gjerne komme med advarsler om hvilke fryktelige ting som vil skje om kort tid. Og det er nettopp det som skjer når en ukjent og mystisk mann dukker opp på kaféen, noe som fører med seg en rekke skikkelser som nærer seg på ondskap. Odd Thomas står ansikt til ansikt med sin hittils verste oppgave: Å redde byen fra en skrekkelig skjebne.

Hadde jeg sett denne filmen tidlig i tenårene – eller kanskje også før den tid – et godt stykke før år 2000, ville jeg kanskje digget “Odd Thomas”. Den hadde faktisk kanskje blitt en kultklassiker! Men fakta er at året er 2014, jeg er i begynnelsen av 30-årene, og Stephen Sommers har ikke klart å sno denne filmen unna et fortjent b-film-stempel. Effektene, historien, regien og hele produksjonen oser av b-film.

Hva skjedde egentlig med Stephen Sommers etter kassasuksessen “Mumien” fra 1999? Et par Mumien-filmer, en råtten film om Van Helsing, samt actionfiguren G.I. Joes svake gjenopplivning på lerretet? Nei, det er ikke neimen ikke godt å si. Det ble i hvert fall ikke en bedre CV av å legge til “Odd Thomas”.

Utgangspunktet til filmen er derimot absolutt godt nok. Romanen til skrekk-mesteren Dean R. Koontz (forfatteren som stort sett befinner seg i den enorme skyggen til Stephen King, ja) har mye godt ved seg. Filmen er derimot ikke like vellykket. Frister det med enn salig blanding av “Fright Night” anno 2011 og “Don’t Be Afraid of the Dark”? Ikke det? Nei, for en overraskelse!

Det skal også sies at Anton Yelchin ikke makter å bære hovedrollen. I scenene hvor han må spille på sitt mest dramatiske er han dyktig, men i resten av filmen er han like ute av sitt rette element som en reklamefri OL-sending på TV2.

“Odd Thomas” er dermed en snodig skrue som jeg ikke helt klarer å få has på. Hadde den rendyrket b-film-preget så hadde jeg nok klart å like filmen enda bedre, men det gjør den altså ikke. Humoren – og selvironien – er alltid litt for langt unna. Den spriker også i altfor mange retninger og svikter stort i form av noen enorme plotthull, og slappe forestillinger blant karakterene. Hvorfor er ikke Willem Dafoes karakter mer tydelig? Og hvorfor får vi kun se forholdet mellom Yelchin og berta si som nummeret inntil platonisk? Mer dype dykk i disse to problemstillingene og filmen hadde gjort sterkere inntrykk på meg.

Nok sagt.

Share Button