2
Same shit, different movie

Tittel:
Seventh Son - Den siste lærling
Sjanger:
Eventyr, Fantasy
Varighet:
1 t. 42 min.
Aldersgrense:
11
Skuespillere:
  • Jeff Bridges
  • Julianne Moore
  • Ben Barnes
  • Alicia Vikander
  • Djimon Hounsou
  • Olivia Williams
Regissør:
Sergey Bodrov

Dette har vi sett mange ganger før.

Jeff Bridges er John Gregory, en mann med to fornavn og den lokale “spooken”. (En spook er en som jakter hekser og andre overnaturlige monstre.) Gregory er blitt en gammel mann, og trenger en som kan overta. Her kommer Tom Ward (Ben Barnes) inn. Som syvende sønn av en syvende sønn, har han en magisk evne til å oppdage overnaturlige vesener og føle deres nærvær. Praksisperioden blir derimot fort veldig farlig når det viser seg at den onde heksen Mother Malkin (Julianne Moore) er tilbake for å ta over verden med sort magi.

“Seventh Son” er en film du har sett mange ganger før. Innpakningen er ny og oppgradert, men innholdet er det samme som det alltid har vært. Den utvalgte gutten som reiser ut i verden for å bekjempe en ondskap han først egentlig ikke er klar for, men så oppdager han “the power within” og er klar til å bekjempe førstnevnte ondskap. Men selv en klisjéfull historie kan være underholdende, hvis den er godt fortalt. Dessverre er “Seventh Son” så platt gjennomført at all potensiell underholdning forsvinner.

Filmen er basert på “The Spook’s Apprentice”, den første av hittil 16 bøker i serien “The Wardstone Chronicles”. Utifra denne filmen å dømme er det lite sannsynlig at “Seventh Son” blir den nye Harry-Potter-aktige franchisen som den så hardt prøver å være. Filmen er rett og slett ikke magisk nok til det. Når historien er så lite original som den er her, er det enda viktigere at karakterene klikker med publikummet og at filmen fanger vår oppmerksomhet med en unik visuell verden. Dessverre makter denne ingen av delene. Monsterdesignet er en svak kopi av ting vi allerede har sett før i lignende fantasy-filmer, noe som forsterker følelsen av at man ser på en fattigmanns “Harry Potter”. Tom Ward er i tillegg en uinteressant hovedperson med så lite personlighet at det er vanskelig å bry seg. Ben Barnes er en kjekkas, men evner ikke å gjøre Tom til noe mer enn en blank karakter.

Filmens hemmelige våpen, eller rettere sagt eneste våpen er Jeff Bridges. Han skjønte tydeligvis hvor kjip denne filmen kom til å bli, og bestemte seg for å gi total faen allerede fra første innspillingsdag. Når filmen introduserer John Gregory, er han full som faen, myser som om han ser direkte på sola, og snakker som en bjeffende skotsk Bane mixet med Rooster Cogburn fra “True Grit”. Det er vel sånn karakteren er når han er full, tenker man først. Men Bridges stopper aldri å spille Gregory på den måten, og du innser at dette er slik han velger å tolke Gregory. I en hvilken som helst seriøs film, hadde Bridges fått mye pes for å overdrive og overspille som han gjør her, men i en film så kjedelig og sjelløs som denne, som ikke har et originalt bilde i hele filmen, er det deilig å se at noen jobber ekstra for å bringe underholdning til folket.

“I paid good money for you” proklamerer Gregory skuffet over den siste lærling, noe jeg tipper de fleste som ser denne filmen også kommer til å si når den er ferdig.