4
Savn og ensomhet

Tittel:
Mr. Morgan's Last Love
Sjanger:
Drama, Komedie, Romantikk
Varighet:
1 t. 56 min.
Aldersgrense:
Tillatt for alle
Skuespillere:
  • Michael Caine
  • Clémence Poésy
  • Gillian Anderson
  • Jane Alexander
  • Richard Hope
  • Justin Kirk
Regissør:
Sandra Nettelbeck

Et uvanlig vennskap basert på to personers ensomhet skaper en trivelig atmosfære.

“Mr. Morgan’s Last Love” er ingen komplisert historie, men den greier likevel å røre. Amerikaneren Matthew Morgan (Michael Caine) bor alene i Paris etter at hans kone døde av kreft tre år tidligere. Han savner henne og føler seg ensom. Han har sine rutiner og hverdagen flyr forbi i en sky av like kjedelige og uoppsiktsvekkende dager. En dag møter han tilfeldigvis den unge danseinstruktøren Pauline Laubie (Clémence Poésy) på bussen og de utvikler et vennskap som ikke mange rundt dem kan forstå. Morgans usympatiske barn som kommer til Paris etter at han mislykkes i å ta livet sitt, forstår det minst av alle.

Michael Caine har kanskje blitt 80 år, men det ser ikke ut til å ha bremset hans evne til å formidle. Han gjør en fin rolle som sørgende enkemann med et åpent sinn, selv om vi definitivt har sett ham takle både bedre og mer utfordrende roller enn dette. Clémence Poésy, mest kjent som den franske skjønnheten fra flere “Harry Potter og ildebegeret”, gjør også en respektabel rolle. Samspillet mellom Caine og Poésy er godt. Heldigvis greier regissør Sandra Nettelbeck å holde forholdet mellom dem til noe lignende et man kan finne mellom en bestefar og et barnebarn, og hun unngår en småekkel tiltrekning og romanse mellom de to.

Filmen kommer først skikkelig i gang da Morgans barn Miles (Justin Kirk) og Joan (Gillian Anderson) kommer til Paris. De spiller stereotypiske, selvsentrerte amerikanere, som heller kjefter på faren for selvmordsforsøket enn å ta vare på ham. Sammen med Miles og Joans ankomst dukker det opp familiekonflikter om arven etter moren og Morgans evne som far. Det er først og fremst dette som gir filmen litt kjøtt på beinet.

“Mr. Morgan’s Last Love” prøver ikke å være noe mer enn det den er, nemlig en fin, men trist historie om ensomhet og to usannsynlige venner. Det som trekker filmen ned er at den blir for langtekkelig. En del av filmen kunne vært kuttet, siden en del scener gjør lite for utviklingen av handlingen og det er for mye dødtid. Michael Caine er brite, men her skal han være amerikaner og ender opp med en snål utvannet aksent. Et annet spørsmål jeg stiller meg tidlig i filmen er hvorfor Morgan fortsatt ønsker å bo i Paris når han har få venner der, hans barn og barnebarn er i USA og han legger ned en liten innsats for å lære språket. Dette blir aldri forklart og det ergrer litt. Det vitner om latskap eller litt feil prioritering fra regissørens side.

“Mr. Morgan’s Last Love” vil sannsynligvis ikke sette dype spor, men byr på en fin fortelling om sorg, ensomhet og det å finne tilbake til håpet og gleden. Det er likevel viktig å nevne at dette nok ikke er en film alle vil sette pris på. Den forutsetter at du kan kjenne deg igjen i følelsene som dominerer handlingen, og kanskje viktigst av alt: At du liker filmer som denne.

Share Button