4
Ser du hvem dette er?

Tittel:
Cloud Atlas
Sjanger:
Drama, Science fiction
Varighet:
2 t. 52 min.
Aldersgrense:
15
Skuespillere:
  • Tom Hanks
  • Halle Berry
  • Ben Whishaw
  • James D'Arcy
  • Hugh Grant
  • Jim Sturgess
  • Doona Bae
  • Jim Broadbent
  • Hugo Weaving
Regissør:
Andy Wachowski, Lana Wachowski, Tom Tykwer

Ambisiøse “Cloud Atlas” er omsider klar for kino i Norge. Filmens blandede mottakelse utenlands er ikke helt ufortjent. De forskjellige kvalitetene går nemlig på bekostning av hverandre.

Vi har skrevet en del om “Cloud Atlas” allerede, og hvis du har fulgt med vet du at prosjektet er temmelig ambisiøst. De tolv mest fremtredende skuespillerne bekler hele 63 forskjellige rollefigurer, på tvers av både raser og kjønn. Det er med andre ord flere grunner til å holde tunga rett i munnen – sett bort ifra det snåle plottet.

Handlingen spretter mellom år 1849 og 2321, og det er selvsagt derfor de samme skuespillerne kan gå igjen på denne måten. Temaet er gjenfødelse og hvordan et av livene dine kan påvirke et annet. Et stort og fantastisk spennende tema, ingen tvil om det. Men om “Cloud Atlas” gir deg de svarene du leter etter på ordentlig er nok heller tvilsomt.

Det er lite å si om handlingen. Og den fortjener for så vidt ikke å bli trukket fram i stor grad heller. For det er egentlig bare et gedigent puslespill som man aldri med sikkerhet kan si man klarte å pusle ferdig. Undertegnede har sett filmen to ganger – og den gir ikke stort mer mening av den grunn. Men filmen gis likevel tid og rom til å dvele ved et interessant tema, og for alt vi vet er det jo ikke sikkert gjenfødelse medfører mening.

Linjene mellom karakterene kan imidlertid, ved hjelp av litt skissering, være nokså greie å tolke. Gjennom tiden utvikler man seg fra vondt til verre – Hugo Weavings skikkelser, for eksempel – eller fra stakkarslig til betydningsfull. Eller noe helt annet. Alt angivelig takket være måten man lever livet på:

Our lives are not our own, we are bound to others, past and present. And by each crime and every kindness, we birth our future.

Vel og bra. “Cloud Atlas” har imidlertid et stort problem. Og det er her forskjellige kvaliteter slår beina under hverandre, for hør her: Temaet er såpass seriøst at man må behandle det skikkelig – ikke tulle det bort. Samtidig krever formidlingen av temaet at skuespillerne går inn i flere versjoner av seg selv, eller flere kropper med samme sjel – kall det hva du vil. Naturligvis for at vi som seere skal kjenne dem igjen, og deretter trekke de rette slutningene.

Men hva skjer? Jo – Hugo Weaving er plutselig en temmelig karikert og sinna sykepleierske, Tom Hanks er en lite troverdig roughneck-brite, Jim Sturgess er sminket slik at han skal se ut som en koreaner (og det er både imponerende og tåpelig) og Halle Berry er plutselig en mannlig futuristisk doktor.

Så hva er viktigst for filmen? Temaet eller moroa tilknyttet alle disse karakterene? For de er vanskelig å kombinere. Ikke umulig, men vanskelig. Og Wachowski-søsknene og Tom Tykwer, de tre bak både regi og manus, har gjort et beundringsverdig forsøk, men ikke truffet helt blink.

Dette er filmens største svakhet, men for noen vil den nok knapt registreres. Verre er det nok med en potensiell uteblitt mestringsfølelse – du vet du har sett en krevende film, men skjønner likevel ingenting. Trøst deg med at du ikke er alene, og gled deg heller over hvilke tankeprosesser filmen iverksetter.

For når alt kommer til alt er den litt av en opplevelse. På både godt og vondt. Men mest godt, heldigvis.