4
Ser ut som du trenger en klem, Logan

Tittel:
The Perks of Being a Wallflower
Sjanger:
Drama, Romantikk
Varighet:
1 t. 42 min.
Aldersgrense:
11
Skuespillere:
  • Logan Lerman
  • Ezra Miller
  • Emma Watson
  • Paul Rudd
Regissør:
Stephen Chbosky

I “The Perks of Being a Wallflower” får vi ikke bare en anstendig filmopplevelse – vi får også se framtidens stjerner i nokså fri utfoldelse. Og for en framtid vi har i vente!

Filmen er anført av hovedpersonen Charlie, interessant tolket av tenåringshelten Logan Lerman, som åpenbart begynner å bli voksen. Charlie er av den venneløse sorten, og sliter attpåtil med psykiske utfordringer. Vi hopper inn i historien på første dag av high school, og framtida ser naturligvis ut som om den er tung å svelge.

Heldigvis spiller ikke alle (amerikansk) fotball. Noen nøyer seg med hasj og sånn, og brått finner Charlie en åpning som muligens vil redde high school-tilværelsen: Patrick (Ezra Miller) og Sam (Emma Watson). Og da har vi nådd kjernen i denne relativt sære filmopplevelsen – Ezra Miller. Mine damer og herrer, jeg tror vi har funnet den nye Johnny Depp. Om ikke bedre.

Miller gikk fra ABB-karakter i “Vi må snakke om Kevin” til ultragay i denne – og overgangen er breathtaking (vi har ikke et godt norsk ord for dette). Er det én person jeg ville castet i min film, samma hva den skulle handlet om, så er det Ezra Miller. Han kunne bare vandret inn på settet og sagt: “Rolig, det ordner seg …”

Han hadde ikke trengt å si det engang. Så god er han.

Samtidig er det et deilig gjensyn med stadig vakre Emma Watson. Øynene skinner som aldri før (nesten i overkant) og frontpartiet har omsider modnet noe. I tillegg er hun passelig overbevisende i rollen som godt brukte Sam.

Charlies to reddende engler er utvilsomt viktige for filmen, men vi skal heller ikke kimse av Logan Lermans prestasjon. For hvis nivået rundt deg er høyere enn deg selv har man en tendens til å gi enda mer. Det har Lerman gjort, og han klarer kunststykket å ikke havne i Ezra Millers skygge. Og det stykket kunne jeg hengt på veggen, for å si det sånn. Mulig unge Lerman overspiller enkelte scener, men det gjør kanskje ikke allverdens når vi likevel sitter igjen med et ønske om å gi ham en klem stappfull av godhet og helbredende kraft.

For det trenger’n.

Det er ikke lett å vokse opp – la oss konkludere med det. Og “The Perks of Being a Wallflower” har en søt og interessant formidling av problemstillingen. Feilfri er den ikke – snøen ser blant annet ut som nyraspa isopor. Og karakterenes oppførsel er tidvis langt fra realistiske. Men stemningen har egenart og historien har en og annen potensiell tvist (det har selvfølgelig alle historier, men her føler man det litt på kroppen).

Jeg kunne for øvrig klemt dem alle, ikke bare stakkarslige Charlie.