5
Seriøst sterk

Tittel:
Moonlight
Sjanger:
Drama
Varighet:
1 t. 50 min.
Aldersgrense:
12
Skuespillere:
  • Mahershala Ali
  • Shariff Earp
  • Alex Hibbert
  • Ashton Sanders
  • Trevante Rhodes
Regissør:
Barry Jenkins

“Moonlight” er mer enn en film. Det er en opplevelse.

Dette er det nærmeste du kommer et filmatisk ballespark. Og det mener jeg på best mulig måte. Det er et rått, stilisert og opprivende portrett av tre perioder i livet til en ung svart mann fra Miamis mindre heldige strender, som bare prøver å finne sin plass i verden. Noe som ikke er like lett når smerte og sorg tilsynelatende er de eneste konkurrentene i livsløpet ditt, og alle håp og drømmer leveres defekt.

Den unge mannen det er snakk om er Chiron, en homofil gutt og etterhvert mann i en machokultur som har fint lite til overs for sånt. Han sliter med å finne ut hvor han passer inn. Tilsynelatende ingen steder. På gata blir han overfalt, på skolen mobbet og hjemme venter raljeringen til en narkoman mamma. Han finner en tilfeldig mentor og surrogat far i den stillferdige doplangeren Juan (Mahershala Ali), som han etterhvert former livet sitt etter. Det betyr voldsomme oppgjør med menneskene som truer ham, påfølgende tur i fengsel og etterhvert arv av familiebedriften. Men fremfor alt betyr det å konfrontere og akseptere hvem han selv egentlig er.

Det er vanskelig å forklare med ord nøyaktig hvorfor “Moonlight” slår så hardt fra seg som den gjør. Selv om filmens åtte Oscar-nominasjoner riktignok er en god pekepinn: Den er mesterlig spilt (Mahershala Ali bør begynne å rydde plass på peishylla), og regissert med en intim intensitet som minner om en forestilt sammensmelting av Bergman og Scorsese. (Det er like bra som det høres ut som.) Fremfor alt kjører “Moonlight” med autopass for enhver emosjonell sperre. Det er en stillferdig og vakker film, som får selv en håndjobb på stranda til å utarte seg som en vakker kjærlighetserklæring.

Da er du god.

Manuset er basert på et teaterstykke som aldri ble realisert av Tarell Alvin McCraney, delvis selvbiografisk av regissør Barry Jenkins. Etter å ha sett “Moonlight” kan man ikke annet enn å være takknemlig for at historien ble fortalt. Det er en viktig og relevant film; men først og fremst en vakker og autentisk en.

Share Button