4
Sier mye, med få ord

Tittel:
På veien til Buenos Aires
Sjanger:
Drama
Varighet:
1 t. 25 min.
Aldersgrense:
Tillatt for alle
Skuespillere:
  • Germán de Silva
  • Hebe Duarte
  • Nayra Calle Mamani
Regissør:
Pablo Giorgelli

Pablo Giorgellis regidebut vant Camera d’Or under filmfestivalen i Cannes.

I “På veien til Buenos Aires” møter vi den argentinske trailersjåføren Rubén, som er på oppdrag i Paraguay der han henter tømmer som skal tilbake til den argentinske hovedstaden. I tillegg har han av sjefen fått i oppdrag å kjøre den fattige paraguyanske kvinnen Jacinta og hennes fem måneder gamle datter Anahí til hennes familie i Buenos Aires, der Jacinta skal prøve å få seg jobb.

Mesteparten av filmen finner sted inne i lastebilen. Publikum blir en stum passasjer, som iakttar forholdet mellom Rubén, Jacinta og Anahí, som stadig utvikler seg. Detaljene blir altså ekstremt viktige: Uten en særlig endring av setting blir det opp til rollefigurene å stå for progresjonen i filmen.

Og det fungerer. Spesielt Germán de Silva i rollen som Rubén viser et imponerende mangfold av ansiktsuttrykk og fakter. Måten han ser ut som han føler seg “gransket” når babyen stirrer er fascinerende skuespill. Måten han forandrer seg på gjennom filmen – fra den kalde, ufølsomme Rubén når han måter Jacinta, til etter hvert en omtenksom og varm person er klart synlig. Denne karakterstudien går også igjen for Jacinta. Den monotone bakgrunnslyden av den aldrende lastebilmotoren forsterker følelsen om at man er til stede i bilen.

Regissør Pablo Giorgelli tar seg god tid. Det er ikke mye som skal fortelles, men filmen skal fremstå så virkelighetstro som overhodet mulig. Derfor er Giorgellis verk en tålmodighetsprøve.

Skal du like “På veien til Buenos Aires”, er du nødt til å sette pris på de små detaljene og det langsomme tempoet.