3
Sjangerusikker skytefest

Tittel:
Safe House
Sjanger:
Action, Thriller
Varighet:
1t. 55 min.
Aldersgrense:
15
Skuespillere:
  • Denzel Washington
  • Ryan Reynolds
  • Brendan Gleeson
  • Vera Farmiga
  • Fares Fares
Regissør:
Daniel Espinosa

“Safe House” er filmen som prøver hardt, men som ikke ender opp som noe annet enn en plankekjørt actionfilm.

Ryan Reynolds er den ambisiøse, men nedprioriterte CIA-agenten Matt Weston. Han bruker arbeidstida på å vokte en av CIAs mindre brukte safe house-stasjoner i Cape Town. Men så en dag skal den tidligere agentlegenden, nå avhopper, Tobin Frost avhøres i huset hans.

Frost er på rømmen fra både snillinger og slemminger etter å ha anskaffet en datachip med sensitive opplysninger, og det tar ikke lang tid før et knippe leiemordere angriper bygningen. Weston flykter med fangen sin på slep, og må kjempe både mot Frost og leiemorderne mens han flykter for livet.

Det er ingenting originalt med “Safe House”. Ingenting å virkelig legge merke til eller gripe fast i. Den ønsker å være en intelligent thriller med heftige actionscener, men er egentlig ikke noe annet enn en glattpolert actionfilm fra Hollywoods samlebånd.

“Safe House” prøver så hardt å skape uklarhet rundt karakterenes motiver og lojaliteter, og plante usikkerhet rundt de ukjente leiemorderne og det merkelig passive CIA. Problemet er at den ikke er i nærheten av å vekke et snev av engasjement, og jeg blir sittende uten egentlig å bry meg om hvem som er på lag med hvem.

Denzel Washington og Ryan Reynolds gjør helt greie roller, uten at de klarer å heve helhetsinntrykket. Karakterene er stort sett blasse, og det er synd å se skuespillere som Brendan Gleeson og Vera Farmiga bli kastet bort som to plankekjørte CIA-agenter. Gleeson riktignok med noe attåt.

Den eneste positive overraskelsen var å se den svenske gladpoteten Fares Fares fra “Kopps” og “Jalla! Jalla!” spille kynisk og mystisk leiemorder. Fares imponerer, og sprer spenning når han er på lerrettet – en solid Hollywood-debut fra hans side.
Filmen feiler som thriller, og prøver å skjule det ved å legge inn en skytescene eller biljakt rundt hvert tiende minutt. Dette hørtes kanskje artig, til og med forlokkende, ut, men med lyd som sprenges og knaser i høytalerne og en kameraføring i sementblandermodus blir actionscenene rotete og byr på mye unødvendig støy.

Rot og skitten realisme er noe som kler denne type filmer – for all del, men ikke når det enkelte ganger er dårlig teknisk utført. Se bare på regissør Daniel Espinosas forrige film, “Snabba Cash” – en elegant, realistisk og skitten skildring av Stockholms underverden. Mye skinner igjennom fra svenskens forrige thriller, men “Safe House” føler så mye mindre gjennomført, både filmatisk og på det tekniske.