4
Sjarmerende, men lite originalt

Tittel:
Pitch Perfect
Sjanger:
Komedie, Musikal
Varighet:
1 t. 52 min.
Aldersgrense:
Tillatt for alle
Skuespillere:
  • Anna Kendrick
  • Skylar Astin
  • Brittany Snow
  • Anna Camp
  • Rebel Wilson
Regissør:
Jason Moore

“Pitch Perfect” tar en “Bring It On” á la “Glee”. Det er derfor ikke særlig originalt og ganske forutsigbart, som Beca selv hadde sagt det.

Åpningen av filmen skapte likevel noen ekstremt blandende reaksjoner i meg: A capella-versjon av Universal-melodien: Tøff start på a capella-verdenen! “Glee”-lignende opptreden: “Glee” er jo sjarmerende solskinn-optimisme, så det ble ganske underholdende.

Ut ifra denne åpningen startet det bra. Vi får vite om rivaliseringen mellom guttegruppen The Treblemakers og jentegruppen The Barden Bellas. Men så skjer det: Animert oppkast midt i sangscenen … Da angret jeg litt på å ha satt meg ned i kinosetet og tenkte hvordan kan de rette opp dette!?

For hva har egentlig skjedd med komediene? Jeg vet ikke om jeg er særlig begeistret for greia filmene “Superbad” og “Hangover” har forankret i sjangeren. Etterligner komedier virkelighetens samtaler? Det blir på en måte mye mumling og merkelig kroppsspråk til tross for kule replikker. Og har komedier som “Superbad” og “Hangover” ført til at komedier må sjokkere, være ekle, kleine og merkelige for å kunne skille seg ut? Når noen faller i oppkast og begynner å lage snøengler … da faller jeg av. Det er jo ikke morsomt, det er en bilulykke det er vanskelig å se bort fra.

Greit nok, jeg kan akseptere det at jentegruppen trenger motstand. Ryktet deres må ødelegges sånn at de blir nødt til å akseptere de særeste individene på college: Eksentriske “Fat Amy”, hun halvveis stumme asiatiske dama som mumler forstyrrende saker (“I set fires to feel joy”) og den utilnærmelige Beca skal utgjøre en like sær samling som “Glee”-gjengen. Sammen må de ha noe å bevise, jobbe opp imot.

Beca er i grunnen Eliza Dushku fra “Bring It On”. Den utenforstående som introduseres til en ny verden, dens overfladiske regler og som kommer med nye framgangsmåter for gruppen. Og deres reise til konkurransene er den samme som i “Bring It On”, bare at den pakkes inn i “Glee”-konseptet.

Å høre hitlåter i a capella-stil er ganske artig. Så alt i alt er dette en ganske underholdende komedie. Ikke original, og ganske teit med oppkast-greia, men i en helhet koser jeg meg jo veldig med filmen. Det skal sies at jeg ikke er noen stor tilhenger av disse filmene med hint av romantiske komedie i seg, men til tross for mine fordommer ble jeg sjarmert.

Share Button