5
Sjarmerende skrekkfilmhyllest

Tittel:
Frankenweenie
Sjanger:
Animasjon, Grøsser, Komedie
Varighet:
1 t. 26 min.
Aldersgrense:
11
Regissør:
Tim Burton
Originalstemmer:
  • Charlie Tahan
  • Catherine O'Hara
  • Martin Short
  • Martin Landau
  • Winona Ryder

Når “Frankenweenie” åpner med at foreldrene Frankenstein ser på en amatørskrekkfilm som sønnen deres, Victor, har laget – da vet du at det blir et herlig metaeventyr av det mer morbide slaget. Og resultatet er ganske så sjarmerende.

Det er deilig å se at Tim Burton er tilbake til det han gjør best. Merkelighetene fra hans seneste filmer som “Alice in Wonderland” og “Dark Shadows”, som var så kleine i disse filmene, virker mer som naturlig outsider-nostalgi i “Frankenweenie”.

Filmen handler om den ensomme gutten Victor og hunden hans, Sparky, som er hans eneste venn. Sorgen blir derfor stor når han er vitne til at Sparky blir påkjørt og drept. Men når den nye naturfaglæreren deres, Mr. Rzykruski (som ligner på en krysning mellom Christopher Lee og Vincent Price) forteller skoleelevene om lynnedslag og elektrisitetens effekter gis Victor morbide ideer. Og snart har den lille byen store problemer i stil med “Godzilla”, “Gremlins” og – selvfølgelig – “Frankenstein”.

Filmreferansene ligger i mer enn bare situasjoner og detaljer, men også karakterene selv. Jeg har en tendens til å forelske meg i Burtons melankolske, men søte karakterer, og det er rikelig med geniale karakterer i denne filmen. Som den allerede nevnte naturfaglæreren, pukkelryggede Edgar “E” Gore, og den Boris Karloff-lignende Nassor. Og min favoritt var den herlige creepy Weird Girl som forteller om spådommer hun kommer fram til ved hjelp av kattepusen, Mr. Whiskers, sin avføring. Og karakteren med det artigste navnet, Elsa Van Helsing, som ligner på Winona Ryders karakter fra “Beetlejuice” og er oppkalt etter Elsa Lanchester fra “The Bride of Frankenstein” og karakteren fra “Bram Stoker’s Dracula”. Det er en hysterisk grøt av herlige skrekkfilmreferanser og lek med tidligere Burton-filmer.

Man kan kanskje kalle de seneste årene til Tim Burton som en identitetskrise som regissør, og det er fint at han endelig gjør noe riktig: Han går back to basic. “Frankenweenie” var opprinnelig en kortfilm fra 1984 som han nå har valgt å lage en animasjonsfilm av. Her minner han seg selv om hva som inspirerte ham til å bli en filmregissør samtidig som han gir oss en fantastisk skrekkfilmhyllest.