5
Sjeldent god grøsser

Tittel:
The Babadook
Sjanger:
Grøsser
Varighet:
1 t. 33 min.
Aldersgrense:
15
Skuespillere:
  • Essie Davis
  • Noah Wiseman
  • Daniel Henshall
  • Barbara West
Regissør:
Jennifer Kent

Når så mange dårlige grøssere kommer ut på rekke og rad, er det friskt når det kommer noe som fungerer – slik som “The Babadook”.

6 år etter at ektemannen døde i en bilulykke, sliter fortsatt Amelia (Essie Davis) med å få livet ordentlig på stell sammen med sønnen sin Samuel (Noah Wiseman). Når de en kveld finner en ny bok i bokhylla begynner de å lese et nytt eventyr før Samuel skal sove. Men det skulle de aldri gjort. Boken forteller om en skikkelse kalt Mister Babadook, og kort tid etter begynner skikkelsen å tre over i virkeligheten. Og Mister Babadook har skumle planer for den lille familien.

Jevnt og trutt dukker det opp grøssere på kino som absolutt ikke verdt halvparten av verdien på en eske med popcorn engang. Det hører dermed til sjeldenheten at vi finner en skikkelig god grøsser på det store lerretet. Sist gang det var en skikkelig god grøsser på kino så het den “It Follows” og tok både sjangeren selv og publikum med storm. Selv om det er gått litt tid fra den først kom ut i hjemlandet, er det nå endelig mulig å oppleve nok en god grøsserfilm på kino – denne gang i form av filmen “The Babadook”. I motsetning til “It Follows” er ikke “The Babadook” en film som klarer å rive opp i sjangerkonvensjoner og lage furore innen innovasjon, men her holder vi oss heller godt limt inntil en vegg av klisjéer. Stort sett er det et feilgrep å holde seg fast i alle mulige konvensjoner, men “The Babadook” treffer skrekkens nerve med kirurgisk presisjon.

Følelsen av at man ser en film er ikke like mye til stede her som hos de fleste andre grøssere. Mye hjulpet av eminent skuespill – både samspill og individuelt – fra de to hovedpersonene, er dette en film som glitrer med sin naturlighet i alt fra hverdagslige situasjoner til å være på randen av bristepunktet. Både som barn og voksen. Og med tanke på karakterutvikling og reisen de foretar seg underveis gjennom en slik opplevelse av frykt, er det nummeret inntil mesterlig at både skuespillere og regissør/manusforfatter Jennifer Kent klarer å holde hodet kaldt. Samtlige scener hvor Essie Davis og Noah Wiseman må spille på hverandres følelser er ektefølte scener som blomstrer over av energi, dynamikk og kjemi. De sparrer hverandre perfekt og fungerer fascinerende godt i alle tenkelige situasjoner.

Som grøsser så sliter filmen litt med å få noe nytt på banen. De nevnte klisjéene hagler hver gang det skal være skummelt, men takket være den velfungerende oppbyggingen rundt Amelia og Samuel sitt forhold og kjemi, så treffer de stadig en nerve. Smeller man det sammen at filmen teknisk sett også leverer sabla godt, så har man det ganske godt i kinosetet. Lydbildet og fargebruk utpreger seg ofte og sørger for å være en viktig bidragsyter når filmen trenger det. Sammen kan de faktisk få frem en genuin følelse av ubehag i perfekt porsjonerte doser.

“The Babadook” kan virke som nok en grøsserfilm i mengden. Heldigvis har den både sjel og dybde som gjør at den blir noe helt spesielt. Briljant skuespill og en stødig hånd om regien sørger for at den fungerer kraftfullt når den trenger det. At den har flere lag å spille på gjør at dette ble en (u)hyggelig god film i en sjanger som stadig skriker etter å blir revitalisert. “The Babadook” gjør i hvert fall sin del av jobben – og vel så det.