3
Skammelig uoppfinnsom

Tittel:
Skammerens datter
Sjanger:
Eventyr, Fantasy
Varighet:
1 t. 36 min.
Aldersgrense:
11
Skuespillere:
  • Rebecca Emilie Sattrup
  • Jakob Oftebro
  • Allan Hyde
  • Maria Bonnevie
  • Søren Malling
  • Peter Plaugborg
Regissør:
Kenneth Kainz

Jakob Oftebro – nå også på dansk! Igjen.

Ikke at dét er det mest spektakulære med den nye danske eventyrfilmen “Skammerens datter”, men likevel. Oftebro har best diksjon i en film fylt av folk som snakker morsmål. Eller, jeg sier “diksjon”. Realiteten er vel heller den totale mangelen på det.

Oftebro er uansett en het mann hos danskene. Først tok han turen over “Broen”, deretter har “1864”, “Lev Stærkt”, “Tarok” og nå denne fulgt slag i slag. Moralen? Det er tydeligvis dejlig å være norsk i Danmark.

Adaptert morsmål til side: “Skammerens datter” er ellers ikke noe voldsomt å rope hurra eller andre jubelbrøl for.

Filmen er basert på den første av Lene Kaaberbøls bestselgende trilogi, og forteller historien om unge Dina, som har arvet sin mors evne til å se skammen i folks øyne. Denne evnen faller i god jord hos kongens ondhjertede bastard, Drakan, som har tatt livet av hele kongefamilien og lagt skylden på halvbroren/tronarvingen Nicodemus.

Dina blir derfor kalt inn for å få Nicodemus til å tilstå ugjerningen, men makter ikke oppgaven. All den tid Nicodemus tross alt er uskyldig. Flukten som følger blir starten på en spektakulær borgerkrig … som vi først får se i film nummer to.

Jada, “Skammerens datter” er 93 prosent universbygging. Handlingen er såre enkel og nesten skammelig forutsigbar, bygget på en utslitt eventyrformel.

Det severdige med “Skammerens datter” er utførelsen. Hva det visuelle angår, er den i (skandinavisk) toppklasse. Ekte kulisser blandet med ikke fullt så ekte dataeffekter skaper en god og troverdig atmosfære for filmens episke fortelling. Et epos som for øvrig ikke matcher spilletiden til “Annie”-remaken. Mer spilletid blir kanskje for mye forlangt med et budsjett på skarve 64 millioner kroner ..?

Skuespillerne gjør det i det minste godt. Oftebro sjarmerer som vanlig med sine lyse lokker, og Peter Plaugborg er en passe dose ondskap for det som i utgangspunktet er en familiefilm.

Eller?

“Skammerens datter” er nemlig usedvanlig mørke saker. Monstrene er fæle, handlingen om familiemord, og slemme soldater hugges ned som peisved. Ikke akkurat barnetimen for de minste. “Skammerens datter” virker ikke helt å vite hvilken målgruppe den er myntet på, og resultatet blir en litt rar blanding av actionscener med voldsnivå á la “Ringenes herre” og moralleksjonene fra “Brødrene Løvehjerte”.

Ikke den drømmekomboen det kanskje høres ut som.