3
Flåsete Clooney-drama

Tittel:
The Monuments Men
Sjanger:
Drama
Varighet:
1 t. 58 min.
Aldersgrense:
11
Skuespillere:
  • George Clooney
  • Matt Damon
  • Cate Blanchett
  • Bill Murray
  • John Goodman
  • Jean Dujardin
  • Bob Balaban
  • Hugh Bonneville
Regissør:
George Clooney

“The Monuments Men” ble sett på som en selvskreven Oscar-kandidat, men filmen rakk ikke fristen. Kanskje like greit.

Mye ligger til rette for en knall kinoopplevelse når George Clooney på en eller annen måte er tilknyttet produksjonen. De siste tre filmene han har spilt i er “Gravity”, “The Descendants” og “Maktens menn” – alle store, vellykkede filmer. Som produsent har han senest bidratt til “Familien, August: Osage County” og fjorårets beste film – ifølge Oscar-akademiet – nemlig “Operasjon Argo”.

I “The Monuments Men” er han både skuespiller, regissør og produsent. Han har rett og slett blitt en aldri så liten gud i Hollywood-land. Men denne filmen vil imidlertid være et nødvendig spark bak. Det holder nemlig ikke å hete George Clooney. Joa, for DNB og Nespresso holder det i lange baner, men for å lage en bra film kreves det hardt arbeid. Kvaliteten kommer ikke av seg selv.

Det er mye anstendig humor i denne, og noe av den kommer trolig litt av seg selv. God casting har det med å kunne utrette slikt. Bare fjeset til Bill Murray er til å flire av.

Også plottet er bra. En liten gruppe kunsteksperter blir satt sammen mot slutten av 2. verdenskrig. Deres oppgave er å finne og berge så mye kunst og kulturarv som overhodet mulig, før Hitler og hans menn plasserer alt i sitt eget nazi-museum – eller enda verre; brenner det. Oppgaven virker tøysete for enhver annen soldat, for er virkelig et stykke kunst mer verdt enn et menneskeliv ..?

Et spørsmål som går igjen i filmen. Og som for så vidt innbyr til litt tankegang.

Problemet er at selv om plott og alle andre forutsetninger ligger til rette, har guden Clooney feilet med å sy det hele sammen. Han har underveis applaudert Bill Murrays latterlige fjes, men glemt at det faktisk er kunsten som er essensen i filmen. Hvorfor er den så viktig? Hvorfor bør vi bry oss? I tillegg klarer han ikke å skape kontraster mellom lystig liv og tapper død, noe som kunne gitt oss seere en litt mer emosjonell reise. Og det hadde vi trengt.

“The Monuments Men” er pen og se på, og – for all del – en finfin popkorn-opplevelse. Men med så mye uutløst potensial blir man til slutt sittende litt tomhendt. En historie som trengte en film, men dessverre en film som ikke klarer å formidle alvoret i historien.

Share Button