2
Slapt ørkendrama

Tittel:
Theeb – Ulven
Sjanger:
Drama
Varighet:
1 t. 40 min.
Aldersgrense:
11
Skuespillere:
  • Jacir Eid Al-Hwietat
  • Hussein Salameh Al-Sweilhiyeen
  • Hassan Mutlag Al-Maraiyeh
  • Jack Fox
Regissør:
Naji Abu Nowar

Når en liten guttunge plutselig står alene i ørkenen er det lite som tyder på at han kan klare seg. Ja, bortsett fra at dette er en film, selvfølgelig.

De forente arabiske emirater står bak denne sandkaka av en kinofilm, der en arabisk søtnos må i håndgemeng med den brutale ørkenen. Og attpåtil et knippe ørkenbanditter. Kinoopplevelsen kunne blitt sterk, for ikke å snakke om banebrytende, om bare alt hadde gått åt skogen.

Såpass kan jeg røpe: Alt går ikke åt skogen.

Spesifikke koordinater er vanskelig å levere, men guttungen ved navn Theeb befinner seg altså et eller annet sted i gedigen, usjarmerende ørken på den arabiske halvøy. Første verdenskrig har brutt ut og en britisk soldat trenger ørkenlos av Theeb og storebroren Hussein for å finne en hemmelig møteplass. I stedet finner de blodbedervet kildevann og banditter.

Hvis regissør Naji Abu Nowar skulle fått dette til å sitte, måtte han gjort en del annerledes. Håndverket er bortimot barnslig dårlig skrudd til – bare vent til de sjeldne lydeffektene skal ta igjen for all tida på innbytterbenken.

Deretter måtte Nowar hatt snev av seriøs tilnærming til hvordan filmens hovedkarakter faktisk skal fungere. Valgene er mange, men falt utrolig nok på irriterende likegyldig dumrian uten noe mer enn tynnsmurt overfladisk guttesjarm å bli glad i.

Fint er det ikke. Spennende er det ikke. Morsomt er det ikke. Spørsmålet da er om det er kunst … som jo fratar deg de vanlige kravene for å oppnå kvalitet. Men vet du hva? – dette er faen ikke kunst. Filmen eier ikke særegenhet. I beste fall er den et historisk dokument fra et sted man ikke normalt sett forbinder med 1. verdenskrig. Historiske dokumenter på størrelse med sandkorn er riktignok ikke spesielt lærerikt.

Filmen har kjempet seg hele veien til norsk kinodistribusjon, men det er neimen ikke lett å forstå hvorfor. Det er nærliggende å tro at den har kommet seg inn via en minoritetskvote av et eller annet slag.