4
Slett ikke så gæren semiporno

Tittel:
Pornopung
Sjanger:
Drama, Komedie
Varighet:
1 t. 30 min.
Aldersgrense:
15
Skuespillere:
  • Ole Christoffer Ertvaag
  • Herbert Nordrum
  • Anders Rydning
  • Gitte Witt
  • Ingar Helge Gimle
Regissør:
Johan Kaos

“Pornopung” er ikke så glattbarbert som du først skulle tro.

Når filmatiseringen av boka som har stått på Ottars svarteliste siden utgivelsen i 2003 skal opp på kino, er det naturlig å vente seg en hardnakka partyfilm med sex, dop og fyll som hovedingredienser. Heldigvis er “Pornopung” så mye mer enn som så.

Stavangergutten Christian skal ut i den store og ukjente verden, og drar til Oslo for å fullføre sosiologistudiene. Der flytter han inn med skjørtejegerne Leo og Karl, som kjapt tar den sjenerte studenten under vingene. Christian blir raskt ekspert på hvordan man får flest mulig damer på kjappest mulig tid, men partylivet tar fort en ganske så mørk og dyster vending.

“Pornopung” holder det den lover. Den er delvis en lettbeint sommerfilm om drekking, puling og slåssing, men også et velfortalt oppvekst-drama om en gutt i 20-årene, der et nærbilde av en erigert penis er like naturlig som at filmen er i farger.

Det er mer enn bare genitalier og guttestreker å hente, skjønt den gir rikelig av det også. Hovedsakelig lykkes “Pornopung” på grunn av talentet som er samlet foran kameraet. Ole Christoffer Ertvaag bærer filmen fint på skuldrene, selv om filmen først og fremst hviler på sjarmen til Herbert Nordrum og lemmet til Anders Rydning i rollene som Leo og Karl.

“Pornopung” makter kunstverket å styre unna de verste banalitetene – en betraktelig bragd for en film som er blitt markedsført som tidenes “russefilm”. Filmen er kjapt fortalt, og gjør ikke mer enn det som strengt tatt er nødvendig. Her er ingen baktanker eller skjulte eksistensielle problemstillinger av den typen norsk film har vært diagnostisert med det siste tiåret. “Pornopung” tør å underholde halvannen time igjennom, og nøyer seg fint med det.

Det merkes godt at filmen er laget av et relativt ungt crew, i all hovedsak på filmens totale mangel på selvhøytidelighet og sjenanse. Regissør Johan Kaos & co. er knapt noen ny avantgarde innen norsk film, men gjør en grei jobb i å hindre “Pornopung” fra å skli ut i alle banaliteter. Dog det kan være greit å la “sakte film”-knappen hvile til neste gang.

Det er lett å kalle “Pornopung” en av årets mest fascinerende og kontroversielle filmer, men med tanke på kvaliteten det norske filmåret 2013 har hatt til nå, ville det sagt fint lite. Istedet får den uavhengige filmproduksjonens største skussmål være at den penetrerer dypere (håhå!) enn først antatt.

Den tar i alle fall jomfrudommen på en forknytt filmindustri.

Share Button