4
Solid og spennende sci-fi

Tittel:
Ender's Game
Sjanger:
Action, Alien, Science fiction
Varighet:
1 t. 53 min.
Aldersgrense:
11
Skuespillere:
  • Asa Butterfield
  • Hailee Steinfeld
  • Ben Kingsley
  • Viola Davis
  • Abigail Breslin
  • Harrison Ford
Regissør:
Gavin Hood

Barnesoldatene i verdensrommet skuffer ikke, men er heller ikke spesielt banebrytende.

Det er krig, og fienden er de insektlignende formikene som forsøkte å kolonisere jorda en del år tidligere. Løsningen er å trene opp en barnehær, for som det tidlig stadfestes i filmen: “Våre smarteste barn er vårt største håp”. Eller noe i den dur. Blant de begavede barna som skal redde planeten, er Ender Wiggin (Asa Butterfield). Til tross for alderen er han svært så voksen; han er redd for å svikte familien og de rundt ham, samtidig som han sliter med sine egne dilemmaer og tvil. Men så skal han da også snart kommandere en hel hær.

For Oberst Gradd (Harrison Ford) tviler ikke. En ekte leder må tre fram, slik at formikene kan utryddes for godt. Derfor sendes de beste av de beste til en boot camp av en romstasjon, der utsilingsprosessen blir en kamp for tilværelsen ungdommene imellom. Innimellom rivaliseringen, handler det stort sett om trening og undervisning, av typen der læreren utbryter “kom igjen unger, dette er grunnleggende rakettforskning!”

“Ender’s Game” er basert på romanen ved samme navn, skrevet av Orson Scott Card. Uten å ha lest boka, kan jeg dessverre ikke si noe om hvor tro filmen er mot denne. Men selv om forfatteren har vært så involvert i prosjektet at han til og med bidrar med voice over, håper jeg for hans skyld at den opprinnelige historien har blitt svært forenklet. Helten kjemper mot alle odds for å bli den beste. På veien møter han de fleste stereotypene militæret har å by på, og kontroversielle metoder tas i bruk for å bli kvitt de imperialistiske beistene som truer vår eksistens. Og alle replikkene har vi hørt før.

Men her er det (mer eller mindre) uskyldige barn som står for volden. Og etter at Ender oppdager at han kan kommunisere med de forvokste maurene, må han lage sine egne spilleregler. Krigen blir dermed litt mindre ensidig. Man må akseptere noen grunne elementer, blant annet oberstens besettelse av at bare en eneste helt kan redde planeten. Men så er det bare å lene seg tilbake og se slagene utkjempes med romskip, laserpistoler og det som tenkes kan, mens kinostolen rister av den minste lille eksplosjon. For “Ender’s Game” byr på solid og relativt spennende science fiction. Det er grunnleggende greier, men litt rakettforskning må jo likevel til.

Share Button