2
Sooo EXTREME, dude!

Tittel:
Point Break
Sjanger:
Action, Drama, Krim, Sport
Varighet:
1 t. 53 min.
Aldersgrense:
12
Skuespillere:
  • Luke Bracey
  • Teresa Palmer
  • Ray Winstone
  • Édgar Ramírez
  • Tobias Santelmann
  • Delroy Lindo
Regissør:
Ericson Core

“A man who pushes his boundaries, ultimately finds them” sier Bodhi i filmen. Mange vil nok oppdage sine grenser med denne remaken.

Historien er den samme som i originalen bortsett fra at den nå er mer EXTREME! Johnny Utah er en EXTREME motorcross-kjører som legger ut videoer på Youtube (KIDS digger Youtube). Motorcross-partneren hans dør i en EXTREME hopp-ulykke og Utah føler seg ansvarlig. (TRAGISK og EXTREME origin-story!) Utah gir opp livet som EXTREME motorcross-kjører og bestemmer seg for å bli FBI-agent. (Ikke så EXTREME, men bare vent litt..) Hans første oppdrag er å stoppe en gjeng med EXTREME (Å JA! EXTREME!) sports-utøvere ledet av Bodhi som mixer ekstremsport med ran av pengefly og diamantgruver. Det trenger ikke å være troverdig, bare det er EXTREME!

“Point Break” (2015) nærmer seg ofte parodinivå på grunn av dens fokus på å konstant toppe originalen. 1991-versjonen blir nesten kjøkkenbenk-realisme i forhold. Samtidig er alt det som gjør den originale til en underholdende actionthriller borte her, Kathryn Bigelows stødige regi, den sjarmerende utførelsen av et dumt manus og ikke minst karismatiske skuespillerne er ikke til å finne her.

Ingen skal hevde at Keanu Reeves og Patrick Swayze er og var store skuespillere, men de ga liv til Utah og Bodhi på en måte som gjør at vi fortsatt husker karakterene og hadde et gnistrende samspill. Det er lite liv å finne i Luke Braceys og Edgar Ramirezs Utah og Bodhi. De virker mer hekta på valium enn adrenalin, og dysser hverandre og publikum til søvne mellom de ekstreme actionsekvensene.

Filmen er også usedvanlig skamklipt. Det vies god tid til action-scenene, men alt i mellom er lappet sammen like slapt som et plaster på et skuddsår. Dialogscenene er unaturlig klippet og det virker som om mye materiale ligger igjen på en harddisk et eller annet sted. Filmen hopper fra plottpoeng til plottpoeng på karakterenes bekostning. Dermed føles alt falskt fordi ingen av karakterforholdene er troverdige. Det virker aldri som om noen bryr seg om noe eller noen, de er bare brikker for å drive plottet videre. Det engasjerer rett og slett ikke og filmen er like kald og distansert som den blågrønne cinematografien.

Det eneste positive man kan trekke fram med “Point Break” er at den ofte er genuint vakker å se på. Ericson Core blir nok ingen stor regissør, men han har et utrolig godt øye for foto. Actionscenene er ofte filmet med totaltbilder som gjør at man vet hvor de forskjellige aktørene befinner seg i forhold til hverandre, og klippingen ikke er så ADHD som så mye annet av actionfilmklipping i dag er, slik at man utrolig nok får med seg hva som skjer. Men det blir aldri noe annet enn fine bilder.

Se den på eget ansvar.