3
Uff. Jaja, livet går videre.

Tittel:
Sorg og glede
Sjanger:
Drama
Varighet:
1 t. 47 min.
Aldersgrense:
11
Skuespillere:
  • Jakob Cedergren
  • Helle Fagralid
  • Ida Dwinger
  • Nicolas Bro
  • Maja Dybboe
Regissør:
Nils Malmros

Dette er ikke filmen for deg med et ni måneder gammelt barn.

Buzzet rundt den danske filmen “Sorg og glede” har vokst litt, men trolig vil det nå toppen kommende helg. Regissør Nils Malmros skal fortelle sin historie hos selveste Skavlan fredag, og historien er langt fra uinteressant. Bare synd at filmen – som forteller akkurat samme historie – likevel sliter med å holde seg passelig interessant.

Historien er sann, og den er som følger: Nils Malmros, her under navnet Johannes, gifter seg og får barn. Mellom ulike filminnspiller og en brysom rettssak når Johannes’ kone bristepunktet. Hun er egentlig innlagt på psykiatrisk, men akkurat denne skjebnesvangre lørdagen er hun hjemme med datteren Maria – på ni måneder. Idet Johannes parkerer bilen utenfor hjemmet deres samme kveld, kjenner han på kroppen at noe har skjedd. Og han har så rett, så rett.

Ingressen indikerer hva som faktisk skjedde.

Deretter handler det om å forstå, hjelpe hverandre og gå videre. Ja, utrolig nok. Andre pappaer og mammaer rundt om ville nok taklet en slik familiekatastrofe på langt mer dramatisk vis. Det går med andre ord på troverdigheten løs dette, men samtidig er det dette som er interessevekkende. Og for all det – det er jo en sann historie.

Det er et solid fundament. Og Malmros vet selvfølgelig bedre enn noen annen hva som har skjedd, hva det gjorde med ham og hvordan livet likevel har gått videre. Men som mangeårig anerkjent filmskaper er det overraskende at ikke Malmros har gjort “Sorg og glede” mer gripende enn den er.

Det er to mulige årsaker til det: 1. Malmros’ formidlingsevne har i denne filmen sviktet litt, noe som sikkert er fort gjort når man står så tett på innholdet. 2. Hendelsen er ikke så ille som folk skal ha det til, og derfor føles filmen litt mer lett og hverdagslig enn man spådde på forhånd.

Det er vel mest nærliggende å tro at det er punkt 1 som stemmer. Som ingressen også indikerer har undertegnede et barn på ni måneder. En slik katastrofal hendelse kunne aldri vært lett eller hverdagslig i noen som helst forstand.

Kanskje er temaet så brutalt at det rett og slett er en for stor utfordring å lage film av. For stor for Malmros i hvert fall, på tross av førstehånds kunnskap. Kanskje “Amour”-regissøren Michael Haneke kunne prøvd seg. Gitt at han hadde en tilsvarende livshistorie å vise til. Noe han neppe har.

Share Button