4
Sorg og selvoppdagelse

Tittel:
Ida
Sjanger:
Drama
Varighet:
1 t. 22 min.
Aldersgrense:
Tillatt for alle
Skuespillere:
  • Agata Kulesza
  • Agata Trzebuchowska
  • Dawid Ogrodnik
  • Joanna Kulig
Regissør:
Pawel Pawlikowski

Du må være helt sikker før du lover bort livet til Gud. 

Vi befinner oss i Polen i 1960-årene. I et stort og fattigslig nonnekloster langt ute i ingenmannsland, bor den foreldreløse tenåringsjenta Ida. Hun har vokst opp i klosteret, og er straks klar for å avlegge løftet sitt om å bli en fullverdig nonne, og dermed forbli der resten av livet. Men ute av det blå kommer nyheten om at hun har en gjenlevende slektning, nemlig en tante. Det blir foreslått at hun reiser for å besøke henne før hun avlegger løftet sitt, og møtet med tanten blir begynnelsen på en reise som byr på både sorg og selvopppdagelse.

I Polen smiler ingen. Folkene der stirrer tomt ut i luften mens de kjederøyker i halvtomme hotellrestauranter, og hører på husbandets seige saksofonlyder som flyter ut i natten. Scenene er som gamle svart-hvitt fotografier. Jeg vil sette på pause og ramme dem inn. Dette er en slik film som minner deg på at film er kunst. Så og si alt som er fanget på kamera er en sann fryd for øyet: Etterkrigstidens falleferdige bygninger som klamrer seg fast til grunnen de står på, nærbildene av Idas alvorlige ansikt med øyne runde og svarte som humlekropper, den lange rekken av nonner som sitter langs bordet og slurper suppen sin i stillhet. Og slik fortsetter det.

Dette er en lavmælt og sakte film, altså ikke for den som (bare) liker pistolskudd og latterfremkallende one-linere. Manuset er poetisk, og jeg føler til tider at jeg befinner meg inne i en roman. Karakterene sier svært lite, og når de først sier noe er setningene ofte korte og gåtefulle. Regissør Pawel Pawlikowski gir oss ingen krykker for å komme oss lettere gjennom historien: Han stoler på at vi som publikum klarer å lese mye inn i karakterene og handlingen på egenhånd, noe som er veldig positivt etter min mening.

Det er interessant å se hvordan forholdet mellom Ida og tanten utvikler seg i løpet av filmen. Ulikhetene deres er med på å skape en gripende spenning som aldri helt forsvinner, selv om forholdet deres blir bedre etterhvert som rystende familiehemmeligheter kommer frem i lyset, og de kommer nærmere hverandre. Det er også interessant å se hvordan Ida opplever verden utenfor klosterveggene, hvor hun slipper jesusstatuenes bedende blikk.

Filmen er en vakker skildring av en ung jentes møte med verden, etter å ha levd et skjermet liv fylt av Gud, og Gud alene. Den fungerer også som en påminnelse om at frihet fra normer og regler er noe vi alle lengter etter som mennesker. Men det er også disse restriksjonene vi søker oss tilbake til, fordi det gir oss en ramme for hvordan vi skal komme oss gjennom dette til tider uforståelige livet.

Share Button