4
Søt musikkfilm

Tittel:
Dryads – Girls don't cry
Sjanger:
Drama, Musikk
Varighet:
1 t. 30 min.
Aldersgrense:
Tillatt for alle
Skuespillere:
  • Iben Akerlie
  • Allan Hyde
  • Alba August
  • Anneli Aune
  • Morten Abel
  • Vilde Zeiner
Regissør:
Sten Hellevig

Film-Norge er stadig i forsiktig fremgang. “Dryads” gjør lite for å speede opp prosessen. Ei heller for å sinke den ytterligere.

Tenåringsjenta Hilde får en musikalsk åpenbaring når bandet Dryads flytter inn i nabohuset. Du kan lure på hvorfor, for bandets frontfigur Henriette er alt annet enn spiselig. Hun er av typen som viser fram anus, sender en spyttklyse i din retning og samtidig synes hun er heitest på jorda. Smal appell til tross – unge Hilde digger henne, og ved hjelp av pappa Morten Abels speilreflekskamera knipser Hilde bilder av henne i tide og utide.

Musikken Henriette fronter og liker er imidlertid helt ålreit. Nei, hun hører ikke på moderne “Grünerløkka-piss”, men på The Velvet Underground og Nirvana, blant svært mye annet. Så selv om Henriette-rollefiguren er umulig å like innehar hun i det minste en type musikalsk ære – joda, som hun selvsagt tar knekken på så fort hun uttaler seg om dagens musikk.

Det er Hildes utvikling som er mest spennende å følge med på. Hun går fra Justin Biebers lille verden – der kjærlighetssorg i en alder av 13 år liksom er verdens undergang, til nabohusets bunnløse LP-kister og ’60-’80-tallets største kred-musikere. Da blir den musikalske horisonten brått temmelig bred. En åpenbaring enhver tenåring trenger.

Hilde smyger seg med sitt lånte kamera innpå nabohuset, og knipser stadig like hemningsløst. Det er når hun mottar aksept hos Henriette at filmen begynner å bli spennende.

Veldig spennende blir det riktignok aldri. Folk tenker så lite rasjonelt her at det er vondt å være vitne til. Både musikalske evner og fotografiske er for øvrig i overkant solide med tanke på hvem som liksom besitter dem. Det er vanskelig å tro på at Hilde skjønner speilreflekskamera ut og inn på dagen og det er vanskelig å tro på at Henriette kan stå bak noe annet enn sinna hyling til dunkende akkompagnement. Men det gjør de altså. Karakterene burde med andre ord vært etablert bedre.

Interessen trigges gjennom bandets utvikling – som de i stor grad kan takke Hilde for. Utover dette er det lite annet som er severdig. Vel, Vilde Zeiner er severdig, da. Hun spiller Hildes Bieber-venninne Anette.

Så ja … ehh … helt grei. Men ikke noe mer. Skal du se en musikkrelatert film denne helgen er nok denne bedre.