4
Soveromvesen!

Tittel:
Dark Skies
Sjanger:
Alien, Grøsser, Science fiction
Varighet:
1 t. 37 min.
Aldersgrense:
15
Skuespillere:
  • Keri Russell
  • Josh Hamilton
  • Dakota Goyo
  • Kadan Rockett
  • J.K. Simmons
Regissør:
Scott Stewart

Hadde jeg vært en paranoid amerikaner som påberoper seg ufrivillig intime forhold med romvesen, hadde jeg antakeligvis arkivert “Dark Skies” under kategorien dokumentarer.

Skal vi tro astrologer er det overhengende fare for at vi ikke er alene i universet. Og hvis intelligente og teknisk avanserte romvesen oppfører seg noenlunde som mennesker, vil de kanskje oppføre seg akkurat som i “Dark Skies”. Vi tar jo ikke spesielt godt vare på forsøkskaninene våre, vi heller.

Lacy (Keri Russell), Daniel (Josh Hamilton) og deres to sønner, Jesse (Dakota Goyo) og Sam (Kadan Rockett), lever et ganske streit familieliv helt til noe begynner å besøke dem hver natt. Inntrengeren leker blant annet med yngstesønnen Sam – og så vidt jeg husker hadde aldri denne inntrengeren på seg klær. Det blir litt dårlig stemning av sånt. Se for deg en pedofil E.T.. Bare mye skumlere.

Iblant blir Sam kontrollert, altså kognitivt styrt, av denne inntrengeren. Da ser han ut som en idiot, men det er jo greit nok – forholdene tatt i betraktning. Problemet er at Kadan Rockett ikke helt klarer å legge fra seg denne væremåten og virker akkurat like fjern hele tida. Men noen barn er veldig rare, så det er kanskje greit.

Filmen er overraskende treig, men det viste seg etter hvert at planen var å bygge opp stemninga. Det funka sånn halvveis. Men skrekken og gruen satt der den skulle. Det gjorde for så vidt kjønnsollene også; Daniel tvilte mens Lacy spæda.

“Dark Skies” har en konklusjon. Den er ikke spesielt finurlig eller tankevekkende. Men den var der.

En konklusjon er jo absolutt noe å skilte med.