2
Spar pengene og bli hjemme

Tittel:
Jackie
Sjanger:
Drama
Varighet:
1 t. 39 min.
Aldersgrense:
11
Skuespillere:
  • Holly Hunter
  • Carice van Houten
  • Jelka van Houten
Regissør:
Antoinette Beumer

Ikke totalt bortkasta tid, men det er ikke langt unna. “Jackie” er nemlig lite minneverdig, noe kjedelig og altfor forutsigbar.

To tvillingsøstre vokser opp med to fedre fra Nederland og har aldri møtt sin amerikanske surogatmor. Husfruen Daan (Jelka van Houten) har alltid drømt om en eventyrlig mor. En kvinnelig Indiana Jones. Kontrollerende Sofi (Carice van Houten) på den andre siden drukner seg selv i ambisiøst arbeid og har ingen interesse av å fantasere om hvem den mystiske kvinnen er. En dag får de en telefon fra statene som forteller dem at moren deres, Jackie (Holly Hunter), har vært i en ulykke og må komme seg til et rehabiliteringssenter. Så da reiser de like greit til statene (“The Land of Dreams” som folk sier) for å transportere den fremmede kvinnen i bobilen.

Du skjønner kanskje hvor dette går? I en nokså sliten bobil havner de på en emosjonell reise som tvinger dem til å ta et oppgjør med sine problemer og seg selv. Bekjentskapet med den mystiske og merkelige kvinnen forandrer dem. Visse deler av historien er så åpenbare at man lett kan forutse utfallet. Daan, som blir undertrykket av ektemannen, finner en befriende selvstendighet gjennom å lære seg å kjøre bil og opptre på en pub. Sofi gir slipp på det kontrollerende arbeidslivet og begynner å nyte livet.

Personlig er jeg noe ambivalent innstilt til filmen. Jeg vil ikke hate den, men jeg ser ingen verdifulle aspekter ved den. Den har noen øyeblikk som lokker til seg min oppmerksomhet, men den har omtrent ingenting som virkelig fanger meg. Verken musikken eller bildene er minneverdige, og det later til at regissøren – Antoinette Beumer – lar alt henge på skuespillernes skuldre.

Når det gjelder fremstillingen av homofile i filmen vet jeg ikke helt hva Beumer forsøker å fortelle. Kommer barn til å ville ha en mor når de vokser opp med to fedre? Og da bobilen går tom for bensin ute i ødemarken kommer ingen andre enn “Dykes on Bikes” til deres unnsetning. Det er jo vel og bra det, men jeg forstår ikke helt formålet.

Til syvende og sist kan jeg si at hvis filmen viser én ting, så er det at en surogatmor kan være absolutt hvem som helst. Hun kan være en eventyrlig Indiana Jones. Hun kan være en rusmisbruker. For Daan og Sofi var problemet at de ikke hadde et ansikt til rollen. Jackie var ikke akkurat hva de hadde tenkt seg, men til tross for å være totalt fremmede begynner de å bli mor og døtre.

Så filmen kunne egentlig vært ganske fin … om ikke den var så innmari kjedelig.

Share Button