5
Sterkt ungdomsengasjement

Tittel:
Til ungdommen
Sjanger:
Dokumentar
Varighet:
1 t. 48 min.
Aldersgrense:
Tillatt for alle
Skuespillere:
  • Sana El Morabit
  • Henrik Wangberg
  • Johanna Butenschøn Lindheim og Haakon Veum
Regissør:
Kari Anne Moe

Vi vet hva som kommer til å skje med ungdommene på Utøya. Derfor er noen av klippene fra øya vanvittig gripende.

“Til ungdommen” følger fire politisk engasjerte tenåringer fra sommeren 2009 frem mot kommunevalget i 2011. Vi møter Sana El Morabit fra SU, Henrik Wangberg fra FpU, Johanna Butenschøn Lindheim fra AUF og Haakon Veum fra Unge Høyre.

På grundig vis lar regissøren oss bli kjent med ungdommene. Gjennom handlingene deres får vi et bilde av personene vi har med å gjøre. Den ambisiøse Johanna, som vil gå på Cambridge og bli FN-diplomat. Erke-bærumsgutten Haakon, som bor med besteforeldrene på grunn av kompliserte familieforhold, noe som har inspirert han til å gå inn i politikken. Sana, som ønsker å kjempe for kvinners og innvandreres rettigheter i Norge, og Henrik – Bøler-gutten som er fotballtrener og ønsker å bli jusstudent.

Man kommer rett og slett utrolig tett på de hverdagslige ungdomsproblemene. Jentene er usikre på om de virkelig vil hive seg med i skoledebatter. Guttene er nesten så vestkant/østkant som man kan bli, men begge har felles at en eller begge foreldrene ikke er til stede i livene deres. Dette gjør at det tar kort tid før vi føler at vi “kjenner” ungdommene.

Det hjelper selvfølgelig også at kameraene er så tett på. Vi er gang på gang helt inne i ansiktet til tenåringene. Og det er også tett innpå når filmens mest gripende øyeblikk finner sted.

Filmcrewet er med Johanna ut på Utøya like før det skjer. Vi ser henne kose seg med konserter og kortspill. Vi vet hva som kommer til å skje med ungdommene på øya. Det er derfor de siste klippene fra øya er vanvittig gripende.

Etter at det smeller tas vi igjen med tett innpå Johanna, og får hennes historie fra Utøya. Mange av oss har hørt og lest vitnebeskrivelser fra øya de siste månedene, men det er noe spesielt med å være så nært et menneske som forteller om sin verste opplevelse. Ukene frem mot valget blir derfor spesielle. Vi møter de fire i rosetoget i Oslo, på skoler og i kommunestyret. Alt har endret seg etter 22. juli, men tenåringene er fremdeles politisk engasjerte.

Regissør Kari Anne Moe hadde selvfølgelig ikke sett for seg et slikt sluttprodukt da hun startet filmingen i 2009. Men hun viser på imponerende måte fire politisk interesserte tenåringers vei gjennom valgkamp, ungdomsproblemer, terroren 22. juli og valget i 2011. Resultatet er en dokumentarfilm som det definitivt er verdt å få med seg.