4
Stille før stormen

Tittel:
Harry Potter og dødstalismanene - del 1
Sjanger:
Eventyr, Familie, Fantasy
Varighet:
2 t. 26 min.
Aldersgrense:
11
Skuespillere:
  • Daniel Radcliffe
  • Rupert Grint
  • Emma Watson
  • Alan Rickman
  • Ralph Fiennes
  • Bonnie Wright
Regissør:
David Yates

“Harry Potter og dødstalismanene – del 1” er sår, melankolsk og dyster. Den forbereder oss på den store konfrontasjonen som venter oss i den neste filmen.

Da avslutningen av Harry Potter-serien nærmet seg bestemte produsentene seg for å dele opp den siste boka i to filmer. Dette er den første halvdelen som tar for seg opptrappingen til den store konfrontasjonen. Stille før stormen. Harry, Ronny og Hermine tar opp jakten etter malacruxene, de magiske gjenstandene som gir Fyrst Voldemort evig liv.

I åpningen ser vi at Voldemorts omdømme har økt og kaoset i den magiske verden påvirker nå også den ikke-magiske verden. Dumlingene rømmer fra Harry, og Hermine sletter foreldrenes minne om henne. Vi havner tilbake i “De vises stein” når Føniksorderen skal transportere Harry til et trygt sted. Og det er Gygrid som skal passe på Harry under reisen. Det går dessverre galt og dødseterne angriper dem under reisen.

Denne filmen tar for seg de rolige kapitlene som først og fremst handler om spenningen mellom de tre reisende vennene. Med gjenstander forhekset med svart magi blir de alle preget av malacruxenes ondskap. Ikke helt ulikt ringen i “Ringenes herre”. En av vennene viser seg å være mer sårbar for malacruxene – og det er Ronny. All hans frustrasjon og sjalusi fører til at han forlater Harry og Hermine, som nedbrutt må fortsette reisen uten ham.

Filmen er melankolsk og dyster, hvor selv ikke et bryllup får gå smertefritt unna. Men i all tragedien dukker heldigvis et par muntre øyeblikk opp. Scenen hvor Harry forsøker å muntre opp Hermine med dans er en ganske sjarmerende scene og en herlig pause fra deres deprimerte humør.

En av filmens beste scener er når Hermine forteller historien om dødstalismanene. Den overraskende scenen var som en animert kortfilm, regissert av Ben Hibon. Dette er en nydelig scene som passer inn i Yates’ stemningsfulle estetikk. Etter seks filmer kommer denne animerte scenen som en stor overraskelse. En annen fantastisk scene er delen om Ronnys radio. Oppramsingen av navn over dårlig frekvens setter en uhyggelig stemning. En uhygge som øker når radioen, opplesingen og støyen plutselig opphører.

Når det gjelder fremgang og dramaturgi merker man at dette er den første halvdelen av den siste boken. Det går sakte fremover, mens Yates fokuserer på den emosjonelle påkjenningen av jakten på malacruxer. Men den forbereder oss på den store konfrontasjonen som venter oss i neste film. Og ut ifra denne filmen vil det ikke bli uten skjebnesvangre påkjenninger.

Share Button