5
Stilsikkert heltemot

Tittel:
Big Hero 6
Sjanger:
Action, Animasjon, Familie, Science fiction
Varighet:
1t. 48 min.
Aldersgrense:
7
Regissør:
Don Hall, Chris Williams
Originalstemmer:
  • Ryan Potter
  • Scott Adsit
  • Jamie Chung
  • Génesis Rodríguez
  • Damon Wayans
  • Jr.
  • T. J. Miller
Norske stemmer:
  • Thomas Mannsverk Eliassen
  • Trond Teigen
  • Tore Sagen
  • Nils Ole Oftebro
  • Jakob Schøyen Andersen
  • Kristin Jess Rodin

Skepsisen var absolutt til stede foran Disneys nye familieeventyr, men “Big Hero 6” er morsom, spenningsfylt, billedskjønn og full av varme.

Teaser-trailerne til “Big Hero 6” gjorde en innsats for å selge filmens maskot til skadefryd-generasjonen. Fremstillingen maler roboten Baymax som en dum, feit klodrian med en sutrete fjortenårig eier som egentlig ønsket seg en action-figur. Sannheten er mye mer tilfredsstillende.

Hiro Hamada er riktignok fjorten år, og han er kanskje litt sutrete, men dette er ikke historien om gutten som ikke fikk roboten han ønsket seg. Hans storebror Tadashi har nemlig et studiepoeng eller tjuefem i kybernetikk, og Baymax er det banebrytende resultatet av Tadashis nyeste skoleprosjekt: Å skape en helautomatisert sykepleier-robot, som kan stille diagnose, behandle og trøste hvem som helst på et laserblikk.

Dette gjør Hiro tent på å bruke sin egen hjerne til noe fornuftig, og snart er han i gang med en oppfinnelse som han håper skal sikre ham en plass i brorens forskningsgruppe. Det hele går forferdelig galt på visningsdagen. Det bryter ut brann på universitetet, og flammene sluker alt Hiro har arbeidet med. Men Hiro begynner å ane skittent spill når han oppdager at noen i byen har begynt å masseprodusere oppfinnelsen hans.

Til å være en historie om superhelter har denne filmen en noe annerledes inngang. Det er plenty med tematisk og visuell inspirasjon fra gamle japanske franchiser som Astro Boy og Megaman (tross sitt vage opphav i en lite relatert Marvel-tegneserie), men iblandet er det et vell av aktuell teknologi. “Big Hero 6” er sci-fi-tilpasset vår generasjon.

Og det er overstrømmende vakkert. Filmen er satt i San Fransokyo, en fiktiv cocktail av de to største tech-metropolene i vår verden, og drinken er blandet med hengivenhet (undertegnede har akkurat tilbrakt et halvår i den ene, og kjente seg igjen stort sett hele tiden). Høydepunktet er likevel når vi i filmens sluttminutter befinner oss en kort periode i en verden mellom verdener. Maken til malerkunst er sjelden på skjermen.

Hvis jeg skal utsette noe, er det at det hele føles litt formulaisk. Ingen av karakterene virker å ha noe liv utenom sin funksjon i historien. Den interessante robotkamp-ligaen fra første scene er brukt, kastet og glemt etter ti minutter, og vi får aldri igjen noen påminnelse om at slike fenomen vedvarer som del av en levende og pustende by. Karaktergalleriet er også så lite at filmens whodunit-mysterium blir like vassent som en Scooby Doo-reprise.

Likevel påvirkes ikke underholdningsverdien stort av slikt. De originale stemmene gjør en knalljobb, og det er ekstra gøy når det stort sett er ukjente navn på plakaten. “Big Hero 6” er en spennende og actionfylt opplevelse, og jeg kan med entusiasme melde at Oscar-nominasjonen var berettiget.