4
Stjernespekket kulturkræsj

Tittel:
The Best Exotic Marigold Hotel
Sjanger:
Drama, Komedie
Varighet:
2 t. 4 min.
Aldersgrense:
Tillatt for alle
Skuespillere:
  • Judi Dench
  • Bill Nighy
  • Tom Wilkinson
  • Maggie Smith
  • Dev Patel
Regissør:
John Madden

Hvem vil vel ikke tilbringe pensjonisttilværelsen sin på et luksushotell i India? Det vil i hvert fall jeg, etter å ha sett “The Best Exotic Marigold Hotel”!

En gjeng engelske pensjonister drar til “The Best Exotic Marigold Hotel” for å få en bedre slutt på livet i varme og eksotiske India, framfor det kalde og stusselige hjemlandet. De har forskjellige forutsetninger og er alle svært forskjellige mennesker med forskjellige motiver for å reise. Noen drar på grunn av økonomiske problemer eller for å få en ny start. Noen for å finne igjen tapt kjærlighet, andre for å finne ny kjærlighet. Og noen trenger bare en ny hofte, og det kjapt og billig!

Hotellet er ikke så luksuriøst som det utgir seg for å være i brosjyrene, men de reisende finner sammen og knytter bånd til hverandre som bare blir sterkere og sterkere etter som tiden på hotellet går. Hotellets bestyrer, en ung, men visjonær inder, gjør alt for å få hotellet opp i topp standard og øke besøkstallene, samtidig som sterke krefter forsøker å stenge hotellet.

Dette er fengende feelgood. Filmen har alle forutsetninger for å slå an og det vil den nok også gjøre. Den byr på overraskelser, lun humor, men også dypere temaer som fremmedfrykt, homofili og “ulovlig” kjærlighet, vanære og tvangsekteskap. Men de tunge temaene tas opp med glimt i øyet og tynger ikke filmen.

Dette er engelsk kosefilm i samme gata som “Love Actually”, og det funker bra. Jeg ble i alle fall i godt humør. Gode skuespillerprestasjoner fra et imponerende stjernegalleri trekker filmen opp, og i den sammenheng må jeg nevne Maggie Smith. Hun spiller en bitter, rasistisk, gammel dame, og gjør rollen så troverdig og god at man bare må bøye seg i støvet.

Dette er en gjeng av livlige pensjonister som leker at de er i tenårene, til tross for at den tiden er forbi med flere tiårs margin. Og ærlig talt; eldre mennesker som forelsker seg på ny er jo søtt og sjarmerende. Filmen satser på et bredt publikum og lykkes, selv om denne ikke har sjans til å nå opp til “Love Actually” sin sjarme og appell.

Det eneste negative jeg finner er en litt for stor forutsigbarhet og ikke alltid like gjennomførte scener. Men fantastiske skuespillere og en fin og tidvis gripende historie gjør dette til en veldig sterk firer!