4
Storslått Askepott

Tittel:
Eventyret om Askepott
Sjanger:
Eventyr
Varighet:
1 t. 53 min.
Aldersgrense:
Tillatt for alle
Skuespillere:
  • Lily James
  • Cate Blanchett
  • Helena Bonham Carter
  • Stellan Skarsgård
  • Richard Madden
  • Holliday Grainger
  • Sophie McShera
Regissør:
Kenneth Branagh

Det var en gang en tegnefilm. Den hadde Askepott, som var like snill som hun var vakker. Plutselig ble den enormt populær, og etter en tid hadde den 15 nye filmversjoner.

Den nyeste, “Eventyret om Askepott”, hadde nøyaktig det samme som den originale 1950-tegnefilmen: En stemor, i Cate Blanchetts iskalde og brilljante skikkelse, og to døtre, og disse var både slemme og stygge mot den nye stesøsteren. “Vi gjør det samme på nytt”, sa Hollywood og regissør Kenneth Branagh. “For vi trenger mer cash”

Slik gikk det til at “Downton Abbey”s Lily James måte slite og streve fra morgen til kveld for å bli så troverdig som prinsesse det går an å bli. De slemme stesøstrene gjorde sitt for å hakke på henne, men James sjarmerte likevel til gangs i sin erkestereotypiske rolle. Askepott fikk aldri nye klær denne gangen heller, og til slutt var det bare lovord fra kongerikets kritikere hun sto tilbake med.

En dag kom det et brev fra slottet. Prinsen, tilfredstillende bekledd av “Game of Thrones” sin Richard Madden, inviterte alle pikene i byen til ball. Den kjekke tronarvingen skulle velge seg en brud i det som var en portofølje av urtypiske Disney-øyeblikk. Storslått. Hjertevarmt. Klisjéfylt.

Omsider, etter en noe treg start, kom filmen seg til ballet alle ventet på, og Askepott fikk for endte gang repetert at snillhet og mot er alt som skal til. Snillhet og mot. Snillhet og mot. Snillhe… Men der den til tider utholdelige Disney-moralen tok overhånd tok en også seg selv i å smile uten å være klar over det.

Prinsen klarte ikke å glemme den vakre piken etter ballet, og fortsatte å lete etter henne. Så brakte tjenere Askepott til slottet og inn i armene på prinsen som elsket henne så høyt. Dog de bare hadde møttes to ganger …

Omsider ringte bryllupsklokkene for de to, og filmen var over. Det ble jubel og glede over hele landet for denne storslåtte og visuelle perlen av en gjenfortelling. Men det ble også misnøye av typen meh for at “Eventyret om Askepott” tross alt var et eventyr uten en eneste overraskelse.

Det ble jubel og glede for at ekte eventyr fortsatt lever, at barn av dagen får folkekjære klassikere i egen drakt. Men det ble meh for at Branagh ikke brukte humor. Slik at eventyret fungerte vel så bra for voksne seere. Ikke bare for jenteunger.

Men prinsen og Askepott, de levde lykkelig alle sine dager.

Snipp snapp snute, så var eventyret ute. For denne gang.