4
Strippefilm fra Soderbergh

Tittel:
Magic Mike
Sjanger:
Drama, Komedie
Varighet:
1 t. 50 min.
Aldersgrense:
15
Skuespillere:
  • Channing Tatum
  • Alex Pettyfer
  • Olivia Munn
  • Matthew McConaughey
  • Matt Bomer
  • Joe Manganiello
Regissør:
Steven Soderbergh

Hadde det ikke vært for Steven Soderbergh hadde trolig kritikerne vendt deres pløsete rumpestumper til “Magic Mike”.

Jammen godt det er nettopp Soderbergh som leverer denne. Regissøren bak “Ocean’s Eleven” og de to oppfølgerne, samt nylige “Contagion” og “Haywire” fortsetter på sett og vis i samme stilsikre Soderbergh-spor, men denne gangen med et tema som opp igjennom årene har fått lite oppmerksomhet innen seriøs filmindustri: Mannlige strippere.

Stadig mer allsidige Channing Tatum må bla lenge og vel i sin egen CV for å finne tilbake til glanstida som stripper på den lokale nattklubben. Nå er han tilbake som Magic Mike, i sømløse bukser og tanga, muligens for å fortelle litt om hvordan dette uglesette arbeidet egentlig fungerer. Han har nemlig tidligere ytret ønske om å lage en film basert på egne erfaringer som stripper.

Magic Mike jobber som taktekker på dagtid og som stripper på kveldstid, og det er utvilsomt på kvelden han er mest magisk. Som frontfigur i severdige The Cockrocking Kings of Tampa danser han så klærne flagrer og damene dåner av skam over sine respektive ektemenn. Og klamme og ihjelknuga pengesedler flyr inn på scenen fra alle kanter, og samler seg som en haug med nyfalt høstløv som de glinsende mannfolka kan bade i. Javisst er det magisk!

Men Soderberghs film handler vel så mye om vennskap, kjærlighet og tillit. For vennskapet til Adam (Alex Pettyfer), den smukke 19-åringen som uten forvarsel debuterer på strippescenen, blir etter hvert satt på prøve. Og på tross av Adams søsters merkverdige munnparti utvikles en ørliten gnist – og du kan sikkert gjette mellom hvem.

Jo nærmere Magic Mike kommer Adams søster, jo nærmere kommer strippeklubbinnehaver Dallas (Matthew McConaughey) drømmen om å flytte sirkuset til Miami, en drøm han deler med de andre stripperne, deriblant Big Dick Richie (Joe Manganiello) og Ken (Matt Bomer).

Dette bringer meg fram til castingen – hvilken vanvittig casting! Én ting er at skuespillerne fungerer, og mestrer strippinga – samtidig er besetningen svært strategisk, da alle disse appellerer til hver sin halve milliard kvinner, samt titalls millioner skeive menn. Det er nesten litt småsleipt, men enda verre – sjangeren nærmer seg en slags uvant hybrid mellom drama og fantasi. Strippere ser nemlig sjelden veldig bra ut. Min sylslanke erfaring tilsier så.

Men tilbake til Soderbergh: Signaturfilteret hans følger – som antydet tidligere – trofast med også denne gangen. Greit at sola skinner, men alt blir ikke gult av den grunn. Og når poenget med dette filteret er såpass utydelig som her, forsvinner også mine anerkjennende miner.

Men det meste annet er på stell – og vel så det. Dialogen, både den vi følger, samt den som ofte summer elegant i bakgrunnen, er velformulert, og til og med fascinerende stotrende til tider. En fryd uavhengig av hva manuset sa eller om det er skuespilleren selv som improviserer.

Uansett: En godt sammensatt helhet om et nokså interessant tema. Ikke spesielt pirrende, men det er kanskje like greit.

Share Button