3
Sukkersøt, men middelmådig

Tittel:
Annie
Sjanger:
Familie, Musikal
Varighet:
1 t. 58 min.
Aldersgrense:
Tillatt for alle
Skuespillere:
  • Quvenzhané Wallis
  • Jamie Foxx
  • Rose Byrne
  • Cameron Diaz
  • Bobby Cannavale
Regissør:
Will Gluck

Behovet for nye versjoner av gamle filmer ser aldri ut til å gå av moten. Nå er turen kommet til den kjære musikalen “Annie” – med noe varierende hell.

For den lille jenta Annie (Quvenzhané Wallis) er livet som fosterbarn noe hun er godt vant med etter at foreldrene hennes forlot henne utenfor en restaurant med en liten lapp. Hun bor sammen med flere andre jenter på ett rom i leiligheten til vergen Hannigan (spilt av Cameron Diaz), men venter på den dagen foreldrene skal komme tilbake for å hente henne. Når hun snubler inn i den rike ordførerkandidaten Will Stacks (Jamie Foxx) blir livet snudd på hodet. Han tilbyr henne å bo hos ham som en del av et PR-stunt, men finner snart ut at livet har mer å by på enn penger og makt.

Ja, og så bryter de ut i sang hele tiden, da. Bare sånn for å minne om at dette er en musikal. Det er jo ikke akkurat ukjent at musikaler er noe som ofte splitter publikum, men de virkelige gode musikalene klarer gjerne å implementere sang uten at det virker lite troverdig.

“Annie” sliter en del i startfasen, og som publikum er det vanskelig å se hvorfor de er nødt til å bryte ut i sang når det ikke nødvendigvis gir noe ekstra til filmen. Men det endres heldigvis et stykke ut i filmen når Jamie Foxx kommer inn i bildet. For la oss innse det med en gang: Foxx kan synge.

Dét kan ikke Cameron Diaz.

Stjerneskuddet Quvenzhané Wallis (som briljerte i den fantastiske “Beasts of the Southern Wild”) har nok en gang veldig mye ansvar på sine skuldre, og hun kommer fint unna med det grunnet et vanvittig sjarmerende vesen, og en tilstedeværelse foran kamera som minner om en liten dose magi. Hun jobber også opp en fin kjemi med Jamie Foxx, som blir filmens store trekkplaster. Det er ingen som spiller like godt mot hverandre som unge Wallis og den rutinerte entertaineren Jamie Foxx.

Cameron Diaz roter rundt i ingenmannsland og virker veldig utilpass med sine største musikalske innslag, og den ellers ganske stødige Bobby Cannavale er bare pinlig å se på. Det skaper jo en viss dynamikk med gode og dårlige prestasjoner, da. Men langt ifra på en god måte.

Regissør Will Gluck briljerer mest når han kan ta seg av de store bildene av New York, og han viser seg som en meget god ambassadør for den spenstige byen. New York sprudler av liv, og dét fungerer som et nydelig bakteppe til en ellers sukkersøt historie. Sangnumrene burde kanskje hatt enda mer piff i seg – mye med tanke på at både Will Smith og Jay Z har fiklet i kulissene. Heldigvis er det noen av sangene som virkelig treffer.

“Annie” er dessverre altfor middelmådig. Karakterene mangler en stødig progresjon, med unntak av Jamie Foxx. Musikkinnslagene får det til å rykke litt i foten innimellom, men det er ikke nok fokus på problematikken som ligger i filmens tematikk. Det er en utappet kilde som ligger her, men fokuset går over på hvor fint livet kan være om du er en del av eliten i New York.

Skyggesiden blir dermed liggende i … ja, skyggen.