5
Super, men ikke pikkfri

Tittel:
Deadpool
Sjanger:
Action, Science fiction
Varighet:
1 t. 47 min.
Aldersgrense:
15
Skuespillere:
  • Ryan Reynolds
  • Morena Baccarin
  • Ed Skrein
  • T.J. Miller
  • Yorick Van Wageningen
  • Gina Carano
  • Brianna Hildebrand
Regissør:
Tim Miller

Ryan Reynolds kler definitivt rødt bedre enn grønt. “Deadpool” er en frisk nødvendighet.

At superheltsegmentet begynner å bli en smått trenert sjanger kan vanskelig motstrides. Derfor er det godt, ja strengt tatt nødvendig, at filmer som “Guardians of the Galaxy” – og nå “Deadpool” – kastes inn i miksen for å skape litt polarisering innad i trikotland. Denne rødkledde antihelten oppleves som treffsikker sjangersatire, rikelig ispedd slapstick-humor – helt i tråd med tegneserien filmen har sitt opphav fra. Det blir kanskje litt vel mye genitalia til tider, men det kan vi svelge når totalen underholder som den gjør. På et supert nivå.

Kjenner du ikke til “Deadpool”? Kjapp innføring: Fyr – Wade Wilson – er i et lykkelig, dog et særs seksuelt kreativt forhold. Samme fyr får diagnose av typen du-har-x-dager-igjen-å-leve. Følgelig lar han seg innrullere i prosjekt superheltperfekt. Våkner opp kurert for kreft, men med superkrefter og et ansikt tjue ganger mer ruglete enn Danny Trejo. Søker så hevn på mannen som har gjort ham slik. Såre enkel historie. Litt for enkel. Men en tilgivelig ramme for alle de velkomne påfunn vi ellers blir servert.

For “Deadpool” spyr ut oneliners i et tempo selv Arnold Schwarzenegger og Sean Connerys 007 ville slitt med å følge. Han er heller ikke fremmed for å gjøre sine saker på grafisk vis, hvilket betyr at dette er en av de voldeligste Marvel-filmene til dags dato. Samtidig brytes barrieren mellom publikum og Deadpool hyppig. Sistnevnte vet han er i en film, snakker ofte direkte til deg, og spytter meta i alle bauger og kanter. Det funker stort sett. Ikke alltid.

Resultatet er en annerledes Marvel-film som på sitt beste er meget morsom å se på. Actionscenene er koreografert til alle kompisgjengers tilfredsstillelse, selvhøytidelig er et kapittel glemt, mens musikken gjør det samme her som Come and get your love gjorde for “Starlord”.

Regidebutant Tim Miller kan se tilbake på sin jomfruferd med et smil.