2
Superskuffende superskurker

Tittel:
Suicide Squad
Sjanger:
Action
Varighet:
2 t. 3 min.
Aldersgrense:
12
Skuespillere:
  • Margot Robbie
  • Will Smith
  • Viola Davis Jared Leto
  • Jai Courtney
Regissør:
David Ayer

Ukonvensjonelle “Suicide Squad” er så konvensjonell den kan få blitt.

“Suicide Squad” skulle snu superheltsjangeren på hodet. Ikke bare ved å fortelle en historie fra skurkenes perspektiv, men også ved å skifte maktbalansen i hele tegneseriefilmhegemoniet til fordel for DC på bekostning av regentene i Marvel. Vel, den forsøkte i alle fall.

“Suicide Squad” handler om den titulære skvadronen, en håndfull skurker som gjennom bombeimplantater i kroppen blir tvunget til å agere på lovens vegne. Noe som ikke faller i god jord hos de mest profilerte medlemmene i gjengen, deriblant snikskytteren Deadshot (Will Smith), villstyringen Harley Quinn (Margot Robbie) og superaustralske Captain Boomerang (Jai Courtney). Ikke alle skurkene er hentet fra øverste hylle, nei.

Uansett: Selvmordsskvadronen blir kommandert på befaling av byråkraten/superslemmingen Amanda Waller (Viola Davis) til å redde verden fra ødeleggelsene til heksen Enchantress.

Jada, “Suicide Squad” er enda en superheltfilm der en overnaturlig skikkelse truer verdensvelferden. Igjen har nevnte skurkeskikkelse en hær av ansiktsløse droner til disposisjon, slik at alle i superheltlaget har noe å henge fingrene imens de etter tur måler krefter med den ordentlige trusselen. Alt kulminerer i et stort slag der verdens eksistens står på spill og… Gjesper du ennå? Det gjør i alle fall jeg.

Både Marvel og DC virker å ha gjemt bort bruksanvisningen til superheltfilmene som ikke dreier seg om ødeleggelse på global skala. I flodbølgen av superheltfilmer som har skylt over popkulturen det siste tiåret, har konsekvensutredningen for hva som står på spill i hver film eskalert år etter år. DC og Marvel har toppet hverandre – og seg selv – på rundtur, med det resultat at vi i 2016 møter verdens videre eksistens med et skuldertrekk.

Men ikke misforstå: Det er nok av ting utenom en kjedelig handling som gjør “Suicide Squad” til en temmelig bedriten filmopplevelse: Den sjokkerende dårlige actionkoreografien, for å nevne én ting. Den hårreisende svake skurken en annen, i likhet med den pikante humoren filmen har proklamert så heftig med – som viser seg å være på nivå med en litt vel sløy sending “Sommeråpent”. Og det er bare noen av en rekke spektakulære feilvurderinger.

Den største? Å dynke de stort sett todimensjonale galningene filmen handler om i tragiske bakgrunnshistorier, tilsynelatende i håp om å menneskeliggjøre dem. Noe som ikke bare gjør skurkene (enda) vanskeligere å relatere seg til – akkurat idet sympatien faktisk begynner å komme snikende, men som også gjør noe traust og dystert ut av det som i eget promomateriale har solgt seg selv som en lettbeint og festlig actionfilm. Ikke at den funker som noen av delene.

Filmen begynner i det minste bra, før katastrofen setter inn etter halvtimen (aka plottet). Jared Leto gjør også en nytolkning av Jokeren som sannsynligvis ville grossert et anerkjennende nikk fra han forrige som hadde rollen. Kjipt at karakteren hans i det store og det hele er totalt ubetydelig.

Gruppekjemien selvmordsskvadronen imellom glimter forsåvidt til iblant, selv om man må undre om ikke Will Smith begynner å gå lei den syrlige voksenutgaven av «Fresh Prince» han har blitt typecastet som i 20 år – og ditto filmer. “Suicide Squad” er kanskje ikke et filmatisk selvmord for DC-universet, men et spektakulært skudd i foten.