5
Svensk jazzsuksess

Tittel:
Monica Z
Sjanger:
Biografi, Drama, Romantikk
Varighet:
1 t. 48 min.
Aldersgrense:
Tillatt for alle
Skuespillere:
  • Edda Magnason
  • Sverrir Gudnason
  • Kjell Bergqvist
  • Cecilia Ljung
Regissør:
Per Fly

“Monica Z” forteller historien om nok en døddrukken svenske.

Lenge trodde vi her til lands at det ikke fantes den svenske som kunne “supe” sin visesyngende landsmann Cornelis Vreesvijk under bordet.

Vi tok feil. Jazz-sangerinnen Monica Zetterlund kan det. I hvert fall ifølge “Monica Z”, en film “fritt basert” på Zetterlunds liv. Hva betyr vel en faktasjekk i våre dager?

Filmen er en biografi av det klassiske formatet, og følger Zetterlunds liv fra deltidsmedarbeider i Televerket til internasjonal sangstjerne som synger jazz på morsmålet. Innimellom sangnumrene er filmen selvfølgelig fylt med kjærlighet, familiedrama og flatfyll.

Ja, biografier av denne sorten har du sannsynligvis sett før. To kjappe eksempler er “Ray” (2004) og “Walk the Line” (2005). Det som fascinerer, er hvor slitesterke filmer som dette er.

“Monica Z” skiller seg overhodet ikke ut på noe vis når det gjelder historie. Joda, det er en sterk, nesten-tragisk krønike om en sangfugls opp- og påfølgende nedtur, men det har vi jo sett mange ganger før. Det er hovedrolleinnehaver Edda Magnason og den eminente fotografen Eric Kress som løfter filmen opp på elitenivå.

La oss ta Magnason først, for fytterakkern for en rolle hun leverer. I sin filmdebut, attpåtil. Den svenske popartisten drar av et lite mirakel når hun maner fram empati for en tidvis usympatisk og manisk selvsentrert hovedrolle. Når hun i tillegg tar Zetterlunds plass på jazzscenen med bravur, blir prestasjonen komplett.

Filmens andre store stjerne befinner seg som sagt bak kameraet. Eric Kress serverer i en åpen bar der nydelige bilder og en glamorøs tidskoloritt står på menyen. Enten det er Stockholm, New York eller Hagfors, Kress får stedet til å skinne av glamour og farger. Forøvrig godt hjulpet av solid kostymedesign som unngår “Baz Luhrman-fella”.

Alt i alt er “Monica Z” særs solide saker på de fleste plan. Skuespillet utover Magnason er bunnsolid, regissør Per Fly gjør en god jobb med å holde styr på alt sammen, og selv om filmen kanskje heller over mot langtekkelig på tampen, blir det for bagatell å regne.

“Drep ikke en sangfugl”, som forfatter Harper Lee ville sagt. Jeg er helt enig. Slike lager man heller film om.

Share Button