5
Tårepressende kreftkamp

Tittel:
Kule kidz gråter ikke
Sjanger:
Drama, Familie
Varighet:
1 t. 42 min.
Aldersgrense:
Tillatt for alle
Skuespillere:
  • Mia Helene Solberg Brekke
  • Victor Papadopoulos Jacobsen
  • Kristin Zachariassen
  • Jeppe Beck Laursen
Regissør:
Katarina Launing

“Kule kidz gråter ikke”. Nei vel, men det gjør filmanmeldere.

I hvert fall gjorde de det under pressevisningen av “Kule kidz gråter ikke”. Og det er jaggu ikke rart, for dette er en barnefilm av den bekmørke sorten.

Anja er ei aktiv jente i 7. klasse, som ikke har større bekymringer i livet enn en kommende fotballturnering på slutten av året. Litt større bekymringsrynker blir det riktignok når hun blir diagnostisert med leukemi, og må bruke alle sine krefter på å kjempe seg tilbake til de forgylte gresstråene på fotballbanen. Og tror du ikke Anja løfter skoletrofeet stolt over hodet til slutt?

Vel, tro om igjen. Dette er nemlig ikke en film der alt blir rosenrødt og løser seg. For i motsetning til hva z-en i tittelen antyder, er “Kule kidz gråter ikke” både en tidsriktig og rørende familiefilm om en ung jentes møte med en dødsdom.

Og det er utrolig forfriskende. Det er nesten på grensen til deilig å møte en barnefilm som tør å være dyster, uten å måtte sette publikum på antidepressiva av den grunn. For innimellom sykdommen og faenskapen er det rom for både humor, vennskap og kjærlighet. Vi får essensielt servert en tåreperse pyntet med glitter – og det funker.

Filmen er for øvrig basert på en nederlandsk filmatisering av en bok med omtrentlig samme navn, som igjen er basert på en sann historie. Dette til info.

Tematikk og handling er vel og bra, men det er skuespillerne som løfter “Kule kidz gråter ikke” over bermen. Det er like sensasjonelt som det er gledelig: “Kule kidz gråter ikke” har funnet barneskuespillere som faktisk kan spille. Mia Helene Solberg Brekke imponerer i hovedrollen, godt flankert av rutinerte folk som Kristin Zachariassen og Jeppe Beck Laursen – som for øvrig vinner NM i trivelig doktorvirksomhet.

Selvfølgelig plumpes det ut i all verdens klisjeer, men regissør Katarina Launing sørger for at filmen kommer gjennom med forholdsvis tørre sokker. Det er heller øyekroken som må tåle en skvett. For min egen del var det ikke langt unna unntakstilstand hos det indre vannverket. Ikke verst gjort av de kule kidza.

Share Button