4
Temposterk terror

Tittel:
Olympus Has Fallen
Sjanger:
Action, Thriller
Varighet:
2 t.
Aldersgrense:
15
Skuespillere:
  • Gerard Butler
  • Aaron Eckhart
  • Morgan Freeman
  • Rick Yune
  • Melissa Leo
  • Angela Bassett
Regissør:
Antoine Fuqua

Vampyrer har vært populært lenge. I år er det angrep på Det hvite hus som er populært.

I “Olympus Has Fallen”, den første av to slike filmer, finner vi Aaron Eckhart i rollen som USAs president. Hovedrollen som presidentens eks-livvakt innehas av actionromantikeren Gerard Butler. Og med Det hvite hus som location og en gjeng sure koreanere gjemt i buskaset, ligger alt til rette for finfin søndagsaction.

Og det får vi.

Det som skjer er at Sør-Koreas statsminister kommer på besøk til Det hvite hus, naturligvis for å diskutere Nord-Korea-trusselen. Mens diskusjonen pågår kommer et velutstyrt fly inn i luftrommet over hovedstaden, og 13 dramatiske minutter etterpå er et titalls mennesker drept og Det hvite hus overtatt.

Deretter kan Gerard Butler begynne å vise muskler.

Dette er filmens første og største utfordring – vi som ser på må tåle at det bare er én mann som forsøker å redde verden. Gitt at vi gjør det kan vi smile hele veien ut av kinosalen, kanskje til og med ut av hele bygningen. For dette er en actionfilm med bra trøkk: Terroristenes angrep er både nådeløst og nokså godt koordinert. Det samme gjelder for så vidt Gerard Butler, men han er i seg selv antakeligvis mer koordinerbar, hvilket gjør han litt mindre imponerende.

Tidvis minner dette om Liam Neesons datterjakt i filmen “Taken”. For sett bort ifra at Butler ikke jakter på en datter, banker han opp folk med utenlandsk opprinnelse som om de skulle vært kakemenn fra Jæren. Det er faktisk overraskende røff formidling i denne – både kuler og kniver finner veien inn i ymse hjernemasse – og ut igjen, om ikke på samme sted.

Og i all sin brutalitet er det deilig å se slikt i filmer som utgir seg for å være røffe. Det er altfor mange pinglefilmer i barsk forkledning der ute.

Dette er ikke en av dem. Om du ikke studerer spesialeffektene for nøye og i tillegg tåler filmens nevnte hovedpremiss – da blir disse to timene er aldri kjedelige.