2
“Terminator” er blitt skrapmetall

Tittel:
Terminator Genisys
Sjanger:
Action, Science fiction
Varighet:
2 t. 5 min.
Aldersgrense:
11
Skuespillere:
  • Arnold Schwarzenegger
  • Emilia Clarke
  • Jai
  • Courtney
  • Jason Clarke
  • J.K. Simmons
Regissør:
Alan Taylor

Terminerer Schwarzeneggers comebackplaner.

Det er noe fundamentalt galt med ordene “Terminator” og “aldersgrense 11 år” i samme setning. Og nei, ikke bare fordi det absurd idiotiske ordspillet “Genisys” kommer i midten. Mest fordi en “Terminator” myntet på samme publikum som “Legenden om Narnia” er så naturstridig at James Cameron ville vridd seg i graven om han kunne. (Cameron er altså ikke død.)

Ikke misforstå: Det er helt greit at Schwarzenegger parkerer rullatoren i et nytt forsøk på å gjenvinne gammel storhet. Mindre greit er det at forsøket er blant de verste kinobaserte overgrepene på sanseapparatet siden “The Matrix Revolutions” (2003).

Vi befinner oss i Los Angeles 2029, der motstandsbevegelsen nesten har seiret over Skynet. I et siste forsøk på å forhindre nederlaget resirkulerer Skynet taktikken fra originalfilmen, og sender en terminator tilbake til 1984 for å drepe motstandshelten John Connors mor, Sarah. Motstandsbevegelsen vil ikke være dårligere, og booker nok en gang tidsreise for løytnanten Kyle Reese.

Vel fremme viser det seg imidlertid at Skynet har tukla med no’greier, og gjort tidslinjen alternativ. Sarah Connor har nemlig allerede beskyttelse av Schwarzeneggers originale T-800, og er blitt temmelig våpenkyndig sjøl. Sammen må Arnold, Kyle og Sarah reise frem til 2017, der Skynet selvfølgelig har fått en ny sjanse på verdensherredømme – gjennom den verdensomspennende telefonappen Genisys. (Man må bare elske en actionfilm som henger med i tiden.)

Jada, handlingen er akkurat så dum og innviklet som ordspillet den kommer i. Ei heller fortjener den en brøkdel av oppmerksomheten du må bruke for å holde styr på alt sammen. La det være sagt med en gang: Futuristisk robot-apokalypse er ingenting sammenlignet med kaoset du finner i manuset til “Genisys”.

Replikkene er stort sett resirkulerte onelinere fra tidligere omganger, sett bort fra et par svisker fra Jai Courtney om ære, håp og kjærlighet. Hva humor angår, finner du mer av det i oppveksten til Karl Ove Knausgård. Våre helter Sarah og Kyle er kjedelige stereotyper, henholdsvis bragt til liv av Emilia Clarke – som har glemt igjen skuespillet sitt på “Game of Thrones”-settet – og nevnte Courtney – actionhelten med like mye karisma og appell som en ukegammel frøloff. Schwarzenegger vandrer rundt og blir kalt for “papsen”. Neida, seriøst.

Resten av filmen består av trøtte actionklisjeer, dataeffekter og tredimensjonal kynisme. Så ja, “Genisys” er den aktive dødshjelpen “Terminator”-serien har skreket etter siden rulleteksten på “Judgment Day” i 1991. (Du gjorde så godt du kunne, McG.) I samme slengen terminerer den også alle planene Schwarzenegger måtte hatt om et verdig comebak.

Det er rart å si det, all den tid mannen fortsatt har større omkrets på leggmusklene sine enn folk flest har i midjemål, men comebacket til Schwarzenegger har plutselig ikke bein igjen å stå på.