3
Tonedøvt ekstranummer

Tittel:
Pitch Perfect 2
Sjanger:
Komedie, Musikal
Varighet:
1 t. 55 min.
Aldersgrense:
Tillatt for alle
Skuespillere:
  • Anna Kendrick
  • Rebel WIlson
  • Hailee Steinfeld
  • Adam DeVine
  • Brittany Snow
Regissør:
Elizabeth Banks

Jada, Hollywood, vi skjønner: Rebel Wilson er tjukk.

“Pitch Perfect 2” i en nøtteskala: Et tonedøvt og obligatorisk ekstranummer som bare eksisterer fordi den første “Pitch Perfect”-filmen fikk kassaapparatene til å synge.

Og fordi Rebel Wilson er tjukk.

Fikk du med deg det siste? Hun er sånn skikkelig tjukk, asså. Så tjukk at hun kalles “Fat Amy”. I filmen! Gøy?

Ikke med mindre filmer som “Bridesmaids”, “Pain & Gain”, “Small Apartments”, “Utdrikningsslaget”, “What To Expect When You’re Expecting” og den første “Pitch Perfect” har gått deg hus forbi.

For all del: Wilson er en temmelig morsom dame, men rollen som imbisil fettklump begynner det å gå inflasjon i.

Det samme kan sies om tonedøve humoroppfølgere som ikke lever opp til originalen. Eller hva, “Anchorman 2”?

Denne gangen blir a capella-gruppen Barden Bellas hele nasjonens hoggestabber, når en rikskringkastet opptreden går skeis. Glansbildet av de glamorøse damene revner (bokstavelig talt), og gruppen står på bakke av bar type. Attpåtil i avgangsåret deres på college. For å renvaske sine gode navn og nykker, bestemmer de seg derfor for å melde seg opp til verdensmesterskapet i København. En turnering ingen amerikanske lag har vært i nærheten av å vinne før.

Hmm, mon tro om Beca, Fat Amy & co. klarer brasene? Spoiler o’hoi: Selvfølgelig gjør de det. Så godt som ingenting overrasker med “Pitch Perfect 2”. Sett bort i fra at den første halvtimen egentlig er ganske så vittig.

Ja, du leste riktig: Minuttene der jentene tvinges til å se seg selv i speilet og motstride sanksjonene fra det megastrenge a capella-forbundet er både kløktig og satirisk utført, og gir håp om velstand.

Selvfølgelig ryker dette gode førsteinntrykket fortere utfor enn et mistillitsforslag mot en sittende justisminister. “Pitch Perfect 2” glir fort over i å plagiere sin egen forgjenger: En turnering må vinnes, krangler må forsones og vennskapsbånd må smis. “Mer av det samme” er tydeligvis stikkordet, og “Pitch Perfect 2” spiller det samme refrenget til ører og øyne blør.