4
Traurig tittel

Tittel:
Kule kryp
Sjanger:
Animasjon, Eventyr, Familie
Varighet:
1 t. 29 min.
Aldersgrense:
Tillatt for alle
Regissør:
Hélène Giraud, Thomas Szabo

Førsteinntrykk er alltid viktig. “Kule kryp” presenterer seg selv like godt som en barnehageassistent som heter Tøffe Turid. Det virker litt påtatt.

Det verste er at “Kule kryp” originalt heter “Minuscule – La vallée des fourmis perdues”. Tittelen er altså nydelig. Fransk og greier. Men den ble pakka, fryst og sendt til Norge for å tines i mikrobølgeovn. Det er dog en trøst at norske oversettere ikke fikk bølle mer med filmen. Det finnes nemlig ikke mer å oversette.

“Kule kryp” har ingen replikker. Fiffig.

Vi følger en marihøne som skilles fra familien sin like etter klekkinga. Den gjemmer seg i en sukkerbitboks, fornuftig som den er. En maurtropp finner også boksen og bestemmer seg for å frakte den hjem til tua si. Marihøna hjelper dem på veien som de uheldigvis deler med grusomme røde skogsmaur. Men det blir likevel ikke en helt utrolig reise.

Som tilskuer regner vi med at dette skal bli en type dannelsesreise, der vennskap blir skapt, satt på prøve og forsterka. Akkurat det får vi uheldigvis ikke. Krypene kommuniserer kun med plystrelyder, noe som fungerer til en viss grad. Vi skjønner hva de vil formidle – men dette strekker seg ikke lenger enn til enkle kommandoer og gestikulasjoner. Selve dannelsen uteblir.

Det blir derimot action. De stakkars krypene må kjempe seg gjennom ethvert element mot dyr av mange slag. Det hele gjøres med god komisk timing og en god del glimt i øyet.

Animasjonen er minimalistisk. Filmen er basert på den franske TV-serien “Minuscule” som trolig hadde et budsjett på størrelse med andre franske animasjonsserier – ikke gigantisk. Derfor er det greit at vi har å gjøre med insekter. De beveger seg hakkete og bestemt. Øynene deres er også forholdsvis intetsigende. Likevel har filmen en kroppsanimasjon som passer godt. Både til insekter og på film. Den eneste nedturen her er at animasjonen – akkurat som fraværet av replikker – ikke skaper sterke karakterer. De er rett og slett like, alle mann.

Animasjonen er også minimalistisk på den måten at kun insektene er animert. Det aller meste av bakgrunn og scenografi er ekte. Og det aller meste ser veldig bra ut.

De største følelsene og den beste stemninga skapes av flotte bilder og flott musikk. Handlinga spenner bein for seg selv og kan ikke bidra på det punktet. De beste sidene ved denne filmen er altså ikke for de utålmodige.

Filmen er litt spennende. Derfor er det synd at insektene overbeviser mer som insekter enn som individer. For vi bryr oss ikke så mye som vi skulle ønske vi gjorde.