3
Tregt kunstnerportrett

Tittel:
Mr. Turner
Sjanger:
Biografi, Drama
Varighet:
2 t. 30 min.
Aldersgrense:
7
Skuespillere:
  • Timothy Spall
  • Paul Jesson
  • Dorothy Atkinson
  • Marion Bailey
  • Lesley Manville
Regissør:
Mike Leigh

“Mr. Turner” er urovekkende treg, men Timothy Spall gnistrer i hovedrollen.

Den kjente maleren J.M.W. Turner får sitt liv foreviget på filmlerretet når Mike Leigh kaster sitt lys på livet til Turner. I denne filmen får vi se den siste delen av livet hans, hvor motgangen slår ham i magen mens navnet hans blir allemannseie. Farens død preger ham, og han skaper et bånd og et forhold til en dame som leier ham en leilighet på et sted han jobber under et annet navn.

Hvem var kunsteren bak maleriene og startfasen av det som vi i dag kaller impresjonismen? Om du lurer veldig så gir ikke Mike Leigh mange svar, men han legger godt opp til at vi selv kan tolke mye av det vi måtte lure på. Og om du skulle lure på hvordan Mr. Turner fremstår på det kinolerretet, så er det underdanig hans vakre malerier – uansett om det hele er godt portrettert gjennom ansiktet, og kroppen, til Timothy Spall.

Heldigvis for Mike Leigh så har han Spall å lene seg på. Det er trygt og sabla godt når det kommer til denne filmen, i hvert fall. Om Spall gjør sitt livs rolle? Muligens. Jeg kan ikke huske å sett ham så dypt inne i en karakter som dette, og det blottlegger ham på en såpass fin måte at det bæres gjennom hele filmen.

Historien er for øvrig ikke enormt mye å skryte av. Om man ser på spilletiden, føles filmen særdeles langtekkelig. Flere av scenene strutter ikke akkurat av energi, og virker å være plassert i filmen for å hale ut tiden fremfor å gagne selve historien. Kjøtt på benet er omtrent som fremmedord å regne. For filmen er dessverre i lengste laget og den blir et lite gjesp om man befinner seg i en lun og mørk kinosal.

Dette er ikke den sedvanlige biografifilmen som serverer saftige hendelser på rekke og rad. Skal man sammenligne så ser man heller paralleller til “Diana” fra 2013 fremfor en mer spenstig publikumsfrier som “Walk the Line”. Uten at det er mange likheter mellom “Diana” og “Mr. Turner” med unntak av hvordan regissørene velger å ta tak i materialet de har foran seg. “Mr. Turner” har et godt manus med sterk dialog og et langsomt hendelsesforløp. Ikke har den noe særlig klimaks heller – om man ønsker å utelukke de gangene Spalls karakter får seg et ligg, da.

Selv om det ikke er veldig eksplisitt, så er det nok til at man kan trekke frem aldersgrensen på syv år – den er litt lav. Ikke det at mange syvåringer vil se filmen, altså.

Mike Leigh er dyktig på å gå på i dybden. Han ønsker å ta seg god tid på å granske den siste tiden i livet til kunstneren, selv om det betyr at den ikke blir en publikumssuksess. Det skal nok heftig feilpromotering til for å sørge for at dette blir en hit på kino. Om du kjenner til kunsteren og maleriene, har du nok litt mer utbytte av denne filmen, for det blir neppe et voldsomt rush til kunstgalleriene for å sjekke ut J.M.W. Turners vakre malerier etter denne filmen har gjort seg ferdig med både kino- og hjemmekinomarkedet.

“Mr. Turner” er en liten – og langdryg – kuriositet. Likevel forblir den mindre vakker og storslått enn maleriene til filmens hovedkarakter.