4
Tro mot tegneserien

Tittel:
Asterix: Byplanleggeren
Sjanger:
Animasjon, Familie
Varighet:
1 t. 25 min.
Aldersgrense:
Tillatt for alle
Regissør:
Louis Clichy, Alexandre Astier
Originalstemmer:
  • Roger Carel
  • Lorànt Deutsch
  • Laurent Lafitte
  • Guillaume Briat
Norske stemmer:
  • Anders Hatlo
  • Harald Mæle
  • Paul Ottar Haga
  • Christoffer Staib
  • Ivar Nørve
  • Nils Ole Oftebro

Asterix-tegneseriene var svært festlige. Filmene derimot, har ikke holdt helt samme nivå. Inntil nå.

For med animasjonsvarianten “Asterix – Byplanleggeren” har filmskaperne klart å løse utfordringen hvordan bringe fram originalsjela fra tegneseriene? bemerkelsesverdig godt. Så godt at undertegnede måtte lete fram Asterix-album nummer 17 fra kjellerboden – også titulert “Byplanleggeren” – og lese kjapt igjennom blekka som i sin tid kostet 39 kroner.

Asterix – ByplanleggerenNok en gang: Filmen er forbausende tro mot handling og bilder i det gamle heftet. Den eneste markante forskjellen er måten historien avrundes på. Der heftet mangler litt dramatisk krydder og varighet på slutten, gjør filmen lurt i å tillegge seg selv litt tiltrengt ekstradrama.

Saken er denne: Keiser Cæsar har nesten gått tom for ideer. Disse gallerne er helt ukuelige. I et siste forsøk på å drive Asterix og Obelix og resten av gallerøvrigheten bort fra sin lille landsby, planlegger Cæsar nå å omringe landsbyen med en diger romersk by av ypperste arkitektur. “Dét er løsningen! Da vil de nok bøye seg.”

Det blir selvfølgelig lettere sagt enn gjort. Gallerne bøyer seg jo stort bare for å plukke opp stridsøksa.

Komposisjonene er utsøkte, nesene store og humoren tilstedeværende i det aller meste. Norges Eneste Dubberstab AS, med Anders Hatlo i spissen, står naturligvis for de norske stemmene, og det er hyggelig å kunne si at også dette fungerer godt.

Problemet – i den grad det i det hele tatt er et problem – kommer likevel mot slutten. Forsøkene på å gjøre slutten mer spennende, dramatisk og innholdsrik, er som tidligere nevnt velbegrunnede, men valgte krydder stemte ikke hundre prosent med det øvrige smaksbildet. For også i filmen ble avrundingen langt ifra episk, på tross av at man bevisst har gått inn for å lage en enda bedre helhet.

Veldig ødeleggende er det heldigvis ikke. For unge sjeler kan det jo i grunnen være mer skadelig å se en voldsorgie utfolde seg på slikt appellerende vis. Hadde fysiske lover vært en del av dette universet, hadde kill count’en til Asterix og Obelix fått Liam Neeson til å legge opp. Samtidig hadde aldersgrensen vært en helt annen.

Slik er det heldigvis ikke.