2
Tullball med dyktig art direction

Tittel:
Sucker Punch
Sjanger:
Action, Eventyr
Varighet:
1 t. 50 min.
Aldersgrense:
11
Skuespillere:
  • Emily Browning
  • Vanessa Hudgens
  • Abbie Cornish
  • Oscar Isaac
  • Jon Hamm
Regissør:
Zack Snyder

Fra Zack Snyder, hjernen bak ikke ueffne “300” og enestående “Watchmen”, kom nylig “Sucker Punch”. Da var det bare å løpe til kino på premièren 15. april for å se hva han hadde funnet på nå. Jeg har mye å si.

Det dreier seg om stakkars, sexy, Babydoll (spilt av Emily Browning), som sloss mot stiliserte robotsoldater i forskjellige popkulturelle arenaer, som en analogi til hennes innsats for å slippe ut fra et djevelsk bordell som er hennes egen hallusinasjon av galehuset hun ble plassert på etter å ha skutt etter en stefar som fortjente det og truffet sin egen søster i stedet.

Konseptet lover oss nok av kløft og lår, teatralsk sminke, glitter, voldtektsgrimaser og sverdkamp, og hvis du bestilte dette, så får du som bestilt. Jeg er en seksuelt aktiv mann, og kunne i prinsippet vært med på måltidet – slik som for eksempel i “Death Proof” – men problemet er alt det som følger med på tallerkenen: Jeg begynner med det fryktelige manuset, det er rett og slett latterlig platt – og det er ikke noe å le av! Følelsesløse kommentarer og ikke-menneskelig oppførsel som i liten grad skyldes skuespillertalentet, gjør det helt umulig å bry seg om karakterer som allerede bare er fantasiene til fantasiene til fantasiene til Zack sjøl.

Tro meg, jeg er ikke lett å kjede med en film – jeg har skjelvet av frykt for Hallmark-produksjoner og felt tårer over Disney Channel-tegneserier senest forrige måned (!) – men den fremmedgjørende dialogen og avstanden mesteparten av begivenhetene i “Sucker Punch” har til den egentlige handlingen, gjør sammen med filmens tempo at du virkelig sitter og kjeder deg i lengre perioder.

For også rytmen til filmen er vanskelig å svelge. Hver eneste tøffe actionscene druknes i slow motion og fast forward om hverandre. Dette er egentlig kult selv i store mengder, men her er det så mye at det er helt uspiselig. Robotsoldatene flagret omkring meg, men det var bare en sjelden gang at det foregikk noe som var verdt å se på (og perlene kom i hovedsak i starten av filmen). Alt dette kunne kanskje vært bøtet på med en liten dose humor, som landet så elegant i Watchmen, men også her blir du nok skuffet. Filmen insisterer på å være seriøs, selv med navlen under skjørtekanten og katanasverd som blokkerer skytevåpen.

I store deler av kinoopplevelsen satt jeg heller derfor og beundret scenografien. For den er nemlig utmerket! Fra himmelen fylt med tracerrunder og luftskip i en steampunk-versjon av første verdenskrig til det dystre herskapshuset Babydoll ville arvet om ikke stefaren hennes hadde fått henne innlagt og planlagt lobotomert, er det mange visuelle godbiter her – ja, også bak de lettkledde jentene. Spesielt vil jeg nevne den majestetiske og velanimerte dragen i fantasi nr. tre. Drager er viktige for meg, og jeg har ikke sett et ildsprutende beist med mer ynde siden den eminente Vermithrax fra “Dragonslayer”. Kudos!

Det er på grunn av det som er bra at jeg er så sint som jeg er. Jeg ville like denne filmen. Dette kunne blitt “Kill Bill” møter “Moulin Rouge”; med skarp dialog, følelsesladet over-the-top action, og en av historiens mest sexy hovedrolleinnehavere. I stedet er det noe tullball som hadde en dyktig art director. Det blir en toer for innsatsen til crewet, men egentlig har denne terningen falt ned fra spillebrettet og under sofaen, der en knivmorder som hadde gjemt seg på flukt fra politiet fikk den i øyet.

Denne filmen nyter du best på blu-ray, med flittig bruk av spol-knappen.