3
Turbulent mellom far og sønn

Tittel:
Being Flynn
Sjanger:
Drama
Varighet:
1 t. 42 min.
Aldersgrense:
15
Skuespillere:
  • Robert De Niro
  • Paul Dano
  • Julianne Moore
  • Olivia Thirlby
Regissør:
Paul Weitz

Noen ganger forundrer det meg at filmer promoterer sterkt for at den har en historie basert på virkelige hendelser. “Being Flynn” gjør aldri noe stort ut av det, og det er et særs klokt valg.

Jeg har en stor fascinasjon for sanne historier. Det kan jeg ikke legge skjul på. “Being Flynn” er ikke en type historie som bør være sann for å fungere, men jeg synes det skaper en ekstra dimensjon at den faktisk er sann.

Den handler om en ung forfatterspire ved navn Nick Flynn (Paul Dano), som får seg jobb på et senter for hjemløse for å kunne tjene greie penger før han faktisk finner forfatteren i seg selv. På dette senteret har de et varierende persongalleri som dukker opp, men en dag kommer faren til Nick innom for å søke ly for natten. Nick har ikke sett faren sin siden han var ung, og nå får han kanskje mulighet til å bli kjent med den noe spesielle forfatterfaren sin.

Et turbulent forhold mellom en far og sin sønn er blitt gjort på film mange ganger. Paul Dano (kjent fra “Girl Next Door” og “There Will Be Blood”) har den vanskelige oppgaven med å portrettere en sønn som alltid har savnet en far, mens det er ringreven Robert De Niro (“Heat” og “Mafiabrødre”) som har den enda vanskeligere oppgaven med å spille en far, som er på nippet til å tippe over til å bli sprøyte gal. Begge disse to talentfulle karene klarer oppgaven sin med bravur, men jeg synes kjemien mellom dem er litt vel kjølig.

Og da snakker jeg ikke om en slik type kjølig som passer godt inn i dette kjølige forholdet. Nei, det er en syltynn linje de skal balansere på, om de ønsker å få full klaff seg i mellom. Jeg synes det virker tilgjort stivt i enkelte scener, og jeg synes faktisk at de spiller bedre individuelt enn mot hverandre. Det er litt uheldig for filmen som helhet, men jeg lar meg likevel imponere over hva Dano og De Niro tilfører sine karakterer.

Historien havner derimot litt utenfor i denne filmen. Jeg venter hele tiden på neste trekk mellom far og sønn. Hvorfor forholdet er blitt som det er, virker ikke å bety mye for meg. Dessverre.

Det hele ender opp med å være en turbulent film om et turbulent forhold. Gode karakterer og gode prestasjoner i hovedrollene gjør filmen en real bjørnetjeneste. Og akkurat de prestasjonene gjør filmen ganske severdig.