5
Tvang på tegnspråk

Tittel:
Stammen
Sjanger:
Drama, Romantikk
Varighet:
2 t. 11 min.
Aldersgrense:
15
Skuespillere:
  • Grigoriy Fesenko
  • Yana Novikova
  • Rosa Babiy
  • Alexander Dsiadevich
Regissør:
Myroslav Slaboshpytskiy

Noen gang gått på kino uten å ane en ting om filmen du skal se?

Noe du hev deg på i siste liten fordi vennegjengen din (les: redaktøren) allerede hadde bestemt det? Da skjønner du inngangen til mitt møte med “Stammen”.

Inn i kinoen spaserte jeg, med usedvanlig åpent sinn og forberedt på det meste. Det jeg fikk var en drøyt to timer lang ukrainsk samfunnsrealisme om vold, prostitusjon og hjemmesnekra abortmetoder. På tegnspråk. Utekstet.

Dét var jeg ikke forberedt på.

“Stammen” utspiller seg på en internatskole for døve ungdommer, og følger den uskyldige tenåringen Sergeys fullstendige fordervelse i møte med lærere, medelever og de yrkesprofesjonelle prostituerte klassekameratene styrer med jernhånd.

Ikke akkurat “Fast Times at Ridgemont High”, nei. Ukrainas nyeste “high school”-epos er et grått, skittent og dypt deprimerende stykke film. For ikke å nevne vanvittig fascinerende.

“Stammen” er nådeløs. Dens inngående skildringer av drap, prostitusjon og abortleger uten riktig løyve er alene nok til å sende brekningsrefleksene på rundgang gjennom salen. Men det som virkelig fascinerer er hvordan den velger å fortelle sin historie: Tegnspråket.

Det har alltid vært et litt ironisk paradoks at det mest visuelle mediet menneskeheten har tilgjengelig stort sett formidler historieprogresjon gjennom dialog. Noe “Stammen” på sett og vis også gjør, men ikke for det allmenne publikum. I stedet blir “Stammen” en evinnelig tolkning av kausaliteten i hver enkelt scene, der underbevisstheten stadig må analysere og grave opp årsaken til handlingene som skjer på skjermen. Ved mer enn én anledning falt jeg fullstendig av i svingen, og hadde ikke peiling på hvorfor det som foregikk i filmen foregikk. En like dyptgående fascinasjon ved en film er det vanskelig å finne maken til i egen historiebok.

Kort fortalt: Regissør og manusforfatter Myroslav Slaboshpytskiy, et etternavn jeg ikke engang kan håpe på å uttale riktig, har skrudd sammen en av årets mest innovative og fengslende filmer. For å dykke ned i klisjébassenget: “Stammen” er ikke en film du ser, men en film du opplever.

Det lar seg høre.