4
Twilight-sagaens motvekt

Tittel:
Underworld
Sjanger:
Action, Fantasy, Thriller
Varighet:
2 t. 1 min.
Aldersgrense:
15
Skuespillere:
  • Kate Beckinsale
  • Scott Speedman
  • Michael Sheen
  • Bill Nighy
  • Shane Brolly
  • Wentworth Miller
  • Kevin Grevioux
Regissør:
Len Wiseman

Kate Beckinsale kan mye mer enn å se lekker ut i latex. Vel, kanskje ikke såå mye mer.

filmsnakk.no tar for seg diverse filmserier, og nå er det “Underworld”-filmene som står for tur. Dette er anmeldelsen av seriens første film.

Jeg sier det først som sist: Kate Beckinsale er hot i latex. Hun er egentlig ganske så hot ellers også, men ektemannen Len Wiseman benytter seg godt av sin kone ved å vise henne frem som actionheltinne i “Underworld”. Ikke bare tar hun seg godt ut i latex. Hun ser faktisk troverdig ut som sexy og farlig, der hvor hun fyrer av kuler i sakte film mot noen særdeles hardbarka varulver. Snakker vi farlig kombo på gang her?

Selene (Kate Beckinsale) er en såkalt “death dealer”, eller vampyrkrigerske om du vil. Den evige krigen mellom vampyrer og varulver ser ikke ut til å ende, men en mann ved navn Michael (Scott Speedman) ser ut til å være nøkkelen til å ende hele krigen. Selv om Selenes allianse ligger hos vampyrene, blir hennes lojalitet satt på prøve når også hun fatter interesse for Michael.

Vampyrer og varulver. Det smaker ikke like godt å se de to myteomspunnede vesenene nå, i kjølvannet av “Twilight-sagaen”. De har mistet mye av sitt fryktinngytende stempel, og de virker å være helt inni husvarmen hos de aller fleste; uansett alder og kjønn. Det er egentlig noe dritt. Jeg foretrekker vampyrer og varulver når de skremmer og lager kvalm på film. De passer seg ikke som en ungdommelig flørt, som attpåtil klarer å holde lystene tilbake når et lett bytte byr seg frem. Dette skal være blodtørstige vesener uten tøyler! I “Underworld” ser jeg faktisk et snev av det jeg liker best ved dem, men likevel så blir det ikke skremmende nok.

La oss uansett glemme stempelet som skumle skapninger. “Underworld” blander action, fantasy, skrekk og drama på en helt ålreit måte, uten at jeg lar meg rive med 100 prosent. Filmen sliter med et klassisk problem: Den biter over litt for mye. Og jeg som seer får lide. Romanse er noe denne filmen faktisk ikke behøver, men grunnet historien i denne og de følgende filmene, kan de jo ikke bare stryke det fra manuset heller. Det er hva man kan kalle et nødvendig onde.

“Underworld” leverer som best når det skytes vilt, men også når den mørke rammen rundt filmen gjør det ekstra stilig å se på spenstig koreografi i sakte film. For den gjennomsnittlige actionelsker burde denne filmen ha nok scener til å fylle opp kvota, men jeg hadde forventet enda mer spenning og mye mer skrekk. Der har den mer å gå på. Det hjelper ikke å fylle på med brutalitet i hver scene, og samtidig pøse på med karakterer som er så ekstreme at de nesten grenser til karikaturer. Less is more!

Det legges et greit fundament for videre historiefortelling. Selv om jeg ikke brydde meg nevneverdig om de to hovedkarakterene i begynnelsen, får jeg faktisk en følelse av at det er mer å hente her. Jeg vil ha flere svar, og jeg vil se hva de har startet med handlingene de gjør i denne filmen. At det slutter med en aldri så liten cliffhanger gjør meg lysten på å se mer. Men i neste omgang må de gjerne satse hardere på skrekk og mer spenning. Romansen mellom hovedkarakterene skal ikke drive filmen!

Til sånt fjas har vi Twilight-sagaen.

Share Button