4
Tynn, men trivelig vaffelrøre

Tittel:
Staying Alive
Sjanger:
Drama, Komedie
Varighet:
1 t. 25 min.
Aldersgrense:
Tillatt for alle
Skuespillere:
  • Agnes Kittelsen
  • Anders Baasmo Christiansen
  • Linn Skåber
  • Nils Jørgen Kaalstad
  • Anne Marie Ottesen
  • Tor Erik Gunstrøm
Regissør:
Charlotte Blom

“Staying Alive” er noe så sjeldent som en utroskapshistorie satt i feelgood-segmentet. 

Ikke før Håkon, spilt av Anders Baasmo Christiansen, har innrømmet å ha pult overalt (!) med en annen kvinne, bestemmer han seg like greit for å forlate Marianne, gestaltet av Agnes Kittelsen, til fordel for dette vemmelige kvinnemennesket – Mariannes ord. Hun kan tross alt kunsten å steke vafler på arbeidsplassen på fredag.

Hva f…? Skal han ikke kjempe for familien sin? To barn og kjerring som attpåtil tilgir affæren. Skal han ikke trygle på sine knær om å bli tatt inn i varmen igjen? Marianne står tilbake som et frustrert og forvirret spørsmålstegn. Retningspilen peker i alle retninger, hvorav ingen viser den ønskede vei. Håkons favn. Tematikken blir like åpenbar som den er lett å følge; hvordan går man videre?

“Staying Alive” er forholdsvis tynt og lettbeint konstruert. Historien er verken drivende, forløsende eller konkluderende nok til at en helt forstår regissør Charlotte Bloms motivasjon for å lage den, annet enn at temaet gir spillerom for veldreid komikk.

Og veldreid komikk, det har den.

For man trenger ikke alltid å finne opp manuskruttet på nytt for å by opp til sving hakket hvassere enn linedance på lokalet. Mutters oppskrift på sjampinjongstuing har ikke forandret seg stort de siste årene, men dæven så god den er fortsatt. Blom loser oss brillefint gjennom overpløyd mark ved å time sine komiske poenger godt.

Å hanke inn preikedamen Linn Skåber som den rådville Mariannes enda mer rådgærne venninne, Kristin, var lurt. Skåbers gjenkjennelige uttrykk smørt utover ymse hverdagsproblematikk er til å flire av. Det samme kan sies om scenene hvor sistnevnte skal lære sin mann, Truls – spilt av Nils Jørgen Kaalstad – å lukeparkere mens de diskuterer Mariannes situasjon. Segmenter helt ulikt noe annet i filmen, men timingen er upåklagelig. Komikken likeså.

Kittelsen og Baasmo Christiansen må også berømmes. Sjelden har norske skuespillere levert så ekte. Sistnevnte er akkurat så uskyldig håpløs en kan forvente fra en mann som blir tatt på fersken, samtidig som førstnevnte formidler fortvilelse, sinne og krenkelse uten å bikke over i det parodiske. Undertegnede har ikke barn selv, men da Kittelsen leverte en monolog med utgangspunkt i å ikke ville ha fri fra ungene sine annenhver uke, traff det hardt og godt.

“Staying Alive” går på ingen måte av veien for å snu et par usnudde steiner. Den skjemmes av en problematikk som må nærme seg status som hjørnesteinsbedrift i et milliontalls filmer, men særdeles gode skuespillerprestasjoner og velplasserte humorinnslag gjør filmen til en trivelig affære.

Den eneste måten å bli god på er jo å repetere. Var det ikke sånn?