5
Tyrkia kan mer enn å slå Norge i fotball

Tittel:
Mustang
Sjanger:
Drama
Varighet:
1 t. 37 min.
Aldersgrense:
9
Skuespillere:
  • Günes Sensoy
  • Doga Zeynep Doguslu
  • Tugba Sunguroglu
Regissør:
Deniz Gamze Erguven

«Mustang» er en rørende og nær skildring av hvordan fem unge, moderne, søstre takler å leve i en familie som for dem føles gammeldags og idiotisk.

Filmen er i klassisk Cannes-stil av den tyrkisk-franske regissøren Deniz Gamze Erguven, så ikke forvent deg eksplosjoner, store biceps og heftige punchlines. Forvent deg heller et portrett av mennesker og situasjoner som fremstår virkelige og til å tro på. «Mustang» er filmet nært, ofte med håndholdt kamera og uten overdreven bruk av musikk, som dessuten er inspirert av det vi vanligvis hører i dokumentarer – dette gir filmen et nesten dokumentarisk preg. Selv om dette er et drama og stort sett bygget på dialog fremstår ikke filmen kjedelig og mot slutten får vi nærmest en thriller-aktig følelse.

«Mustang» tar oss som sagt med til Tyrkias mer rurale strøk og en søskenflokk på fem i ungdomsårene som har mistet både mor og far, de blir derfor oppdratt av bestemoren og onkelen. De lever et mer eller mindre fritt og normalt liv helt til en av nabodamene oppdager at de gjør uanstendige ting med noen av guttene i klassen – det vil si, de bader i havet med klærne på og sitter på hverandres skuldre. Å «gni skrittet sitt mot guttehalser» som bestemoren beskriver det som, er noe anstendige jenter bør holde seg for gode for og friheten de hadde før blir brått revet bort fra dem. Hjemmet deres blir en konefabrikk og søstrene blir råmaterialet som skal komme ut som ferdige, lydige og matlagingsglade koner. Vi ser filmen fra yngstesøsteren Lale, som for øvrig gjør en flott rolle, sitt synspunkt som ser sine søstre trosse eller føye seg til de voksenes krav til dem, mens familiehuset sakte blir forvandlet til et fengsel.

Filmen er utrolig interessant når den skildrer det vi i vår kultur vil beskrive som ufarlig ungdommelig- kjærlighet og seksualitet, og viser hvordan de voksne i familien ser på dette som synd og skam, selv det å se på fotballkamp blir ansett som «for mannlig» for Lale som kan alle spillerne og heier på Galatasaray. Det er også spennende å se hvordan kjærlighet er et flytende begrep, bestemoren er åpenbart glad i dem, men hennes måte å vise kjærlighet på er å forsikre seg om at de ikke legger skam på seg selv og blir giftet bort på riktig måte. De mer dramatiske og mørke scenene i filmen kommer uten forvarsel og er nydelig underkommunisert, fra et barns synspunkt. Vi får aldri se mer en det Lale ser – men det holder, vi skjønner dramatikken uten å få det skjøvet i trynet.

Det er også verdt å nevne at filmen ikke kritiserer gudetro eller islam, men heller den tradisjonelle måten å leve på, uavhengig av religion. Skuespillerne gjør gode roller, men sliter litt i starten, heldigvis blir de fort varme i trøya. «Mustang» klarer ikke toppkarakter, ikke fordi det er dårlige elementer i filmen, men fordi ingen av elementene er helt eksepsjonelle. Alt er utrolig bra, men man har ikke konstant bakoversveis heller. Alt i alt er dette en film som er veldig verdt å se, du blir glad i karakterene, du forsvinner inn i historien, du heier på Lale.