5
Uhyggelig horeri

Tittel:
Call Girl
Sjanger:
Drama, Thriller
Varighet:
2 t. 20 min.
Aldersgrense:
15
Skuespillere:
  • Pernilla August
  • Simon J. Berger
  • Sofia Karemyr
  • Sven Nordin
  • David Dencik
  • Kristoffer Joner
Regissør:
Mikael Marcimain

“Call Girl” tar for seg hallikvirksomhet i 70-tallets Stockholm. Det hele er fryktelig kynisk og dessverre basert på virkeligheten.

Året er 1976, og svenske politikere kjemper for kvinners rett til å bli hva de vil. Samtidig betaler de samme politikerne unge jenter for å gjøre hva de vil. Gjennom bordellmamma Dagmar Glans får politikere og toppsjefer utløp for sine lugubre behov.

Iris er én av disse uheldige ungjentene. Som 17-åring er hun allerede forholdsvis lei av skolen og hverdagen, og en kveld blir hun med noen venninner for å danse. Dansinga skulle visst foregå i bar overkropp, også fikk hun visst også en neve sedler for innsatsen. Det ene fører raskt til det andre.

Iris blir mesterlig spilt av Sofia Karemyr. Hun klarer å overbevise oss om at det er mulig å ta et valg som er fullstendig galt og samtidig være klar over det selv. Iris er nemlig ikke helt blåst. Men hun er prostituert.

Samtidig som Iris dyttes lengre ned i prostitusjonsgrøfta, etterforsker politimannen John Sandberg (Simon J. Berger) Dagmar Glans’ hallikvirksomhet. Han må jobbe i sterk motvind, for det viser seg at enkelte politisjefer ikke vil at han skal kunne grave så dypt. Politikere synes heller ikke å ville prioritere saken. Det er straks riksdagsval, nemlig. Familien til Olof Palme synes ikke noe om at politikere her fremstår som svin, og anmeldte filmen.

“Call Girl” er todelt. Den handler om Iris og hvordan Dagmar Glans behandler og kontrollerer henne, og den handler om John Sandbergs etterforskning. Delene fortelles samtidig, altså om hverandre, og begge deler er med på å gjøre den andre delen enda mer spennende og interessant.

Regissør Mikael Marcimain viser altså en ganske god evne til å fortelle to historier samtidig. Problemet er bare at han ender opp med litt for mye på hjertet, og filmen blir litt for lang. Manusforfatter Marietta von Hausswolff von Baumgarten (!) har kun skrevet TV-serier tidligere, og er kanskje vant til å ha god tid.

70-tallet ser ut akkurat som det skal. Hår- og skjeggstilene er overbevisende, og et flott bilmuseum må ha blitt ribbet til felgene. Musikken, derimot, skiller seg ut fra det historisk korrekte. Den er modig, elektronisk og med et trøkk som ikke hører til 70-tallet. Men den hører utvilsomt hjemme i “Call Girl”.

Dette er en spektakulær film. Det er nemlig ganske utrolig at den er basert på virkeligheten. Saken er i virkeligheten kjent som “Bordellhärvan”.