4
Underholdende idioti

Tittel:
Kraftidioten
Sjanger:
Action, Komedie
Varighet:
1 t. 56 min.
Aldersgrense:
15
Skuespillere:
  • Stellan Skarsgård
  • Bruno Ganz
  • Pål Sverre Hagen
  • Jacob Oftebro
  • Anders Baasmo Christiansen
  • Kristofer Hivju
Regissør:
Hans Petter Moland

Men hvem er egentlig den titulære idioten?

Tja … Vi kan jo begynne å ramse opp: Stellan Skarsgårds hevnlystne drapsmann? Bruno Ganz’ kalde og kalkulerte serber-gudfar? Eller hva med Pål Sverre Hagens økologibesatte og human-etiske mafiaboss?

Pengene bør så til de grader settes på sistnevnte, som så til de grader ikke er hovedpersonen. Tåpelig tittel til side; det er nok av andre ting å hygge seg med i Hans Petter Molands bekmørke komedie.

I en slags “Fargo” møter “Lilyhammer” spiller Stellan Skarsgård Nils Dickman (hihi) – mønsterborger og snøbrøyter i en liten fjellbygd tilsynelatende utenfor Oslo. Den snøfylte idyllen tar imidlertid slutt når Dickman Jr. blir tatt av dage av veganer-gangsteren “Greven”. Det setter Nils på en faderlig hevntokt mot Oslos underverden, i beste Liam Neeson-stil.

Det skal ikke rare detektiven til for å se hvor Hans Petter Moland finner stimuli: Eimen av “Fargo” treffer sansene fortere enn du rekker å si “hermegås”. Heldigvis har “Kraftidioten” også kvaliteter utenom å ose av Coen-brødrene.

Som tilfellet var med Molands forrige spillefilm, “En ganske snill mann” fra 2010, er “Kraftidioten” fylt til bristepunktet med svart humor, grotesk vold og finurlige karakterer. Dessverre er den også mettet med de samme feilene: Greit nok at en allerede tynn handling kjevles til bristepunktet over nærmere to timer. Verre er det at hver eneste av Molands morsomheter må tåle et fjerde, og gjerne femte gjensyn. Noe de som oftest ikke gjør, forresten.

Men Molands fremste styrke ligger i de vittige karakterene. Så også her. I Stellan Skarsgård har han en gullgruve av lettutvinnelig sympati. Skarsgård er et forferdelig trivelig selskap, være seg om han måker snøfnugg av veien eller tenner ut av gangstere. Trivelig er det også å se den sveits-tyske storheten Bruno “Der Untergang” Ganz i en norsk film, selv om bidraget er forbausende begrenset.

Den virkelige stjerna i “Kraftidioten” er Pål Sverre Hagens øko-vennlige skurkerolle. Det er kanskje overspill til tusen, men det er vanskelig å ikke elske en mafiaboss med like store bekymringsrynker fra foreldremøte-skulking som blodhevn av narkotyveri.

“Kraftidioten” er på sitt beste når Moland får drive satire med det godtroende utkant-Norge og den iskalde storbyen. Men to timer er og blir i meste laget, selv i selskapet til disse mange potensielle kraftidiotene.

Share Button