3
Ungdommens dårskap

Tittel:
Natt til 17.
Sjanger:
Drama, Romantikk
Varighet:
1 t. 23 min.
Aldersgrense:
11
Skuespillere:
  • Samakab Omar
  • Thea Sofie Loch Næss
  • Mohammed Alghoul
  • Burhan Ahmed
Regissør:
Eirik Svensson

“Ungdommen nå til dags” er blitt film.

“Norsk ungdomsfilm”. Man grøsser nesten av ordet. Gysene klyver nedover ryggen, hendene blir klamme og minnene av filmer som “Hjelp, vi er russ!”, “Til siste hinder” og “Skvis” kommer løpende.

Da ligger det i så fall en stille optimisme ved premisset til “Natt til 17.”: 15-åringene Amir og Sam er bestevenner. Sammen deler de gleder, hemmeligheter og kicket ved å stjele øl på super’n. Helt til Sam kibber eksen til Amir, og vennskapet skjærer seg for de to ungdomspøblene. Tilværelsen blir heller ikke bedre av at kompisgjengen deres har en “beef” med en eldre, råere guttegjeng, som til stadighet truer med juling. Drama, o’hoi!

“Natt til 17.” er sannsynligvis den mest realistiske tolkningen av Oslos ungdomsmiljø en norsk film har klart å prestere. I tilfelle du lurte: Jepp, “Natt til 17.” skyter etter å være Norges svar på “Fucking Åmål”. Dessverre er den langt ifra like vellykket.

Troverdige og mer eller mindre flerdimensjonale karakterer svekkes av et svakt manus, befestet med klisjeer og keitete replikker. Selve handlingen har vel heller ingen Ibsen-pris i horisonten, selv om den gjør jobben som bakteppe for en skildring av et interessant og komplekst miljø.

Men er skarve 83 minutter nok til å utforske dette miljøet skikkelig? Neppe.

Uten å gi bort for mye: “Natt til 17.” lar mange tråder ligge løse, og velger heller å avslutte når ting begynner å bli skikkelig interessant. Sjelden en god idé. Den klarer heller aldri å løfte den mangfoldige kompisgjengen til noe annet enn en gjeng småsjarmerende pøbler, som eldre generasjoner vil betrakte med hoderystende vantro.

I det minste imponerer debutantene Samakab Omar, Thea Sofie Loch Næss og Mohammed Alghoul som filmens kjærlighetstriangel. Det gjør også fotograf Karl Erik Brøndbo, som disker opp med en bråte lekre bilder.

Dessverre er det ikke nok til å holde helt inn for regissør Eirik Svenssons ungdomskrønike. Synd, fordi han hadde her hatt mulighet til å sprøyte litt sårt tiltrengt liv inn i en død sjanger.

“Natt til 17.” er tidvis morsom, etter hvert dramatisk og viser glimt av potensiell storhet. Så, for å parafrasere The Who: Kidsa er ganske ålreite.

Share Button