5
Urovekkende og forlokkende

Tittel:
Stoker
Sjanger:
Drama, Thriller
Varighet:
1 t. 39 min.
Aldersgrense:
15
Skuespillere:
  • Mia Wasikowska
  • Nicole Kidman
  • Matthew Goode
  • Dermot Mulroney
  • Alden Ehrenreich
Regissør:
Chan-wook Park

“Stoker” er en uhyggelig thriller om en jente som forvandles til kvinne. Og noe langt mer urovekkende.

Dette er en drømmeliknende, surrealistisk og poetisk fortelling om den mystiske familien Stoker.

Chan-wook Park, regissøren bak “Sympathy for Mr. Vengeance”, “Oldboy” og “Thirst” har fått sin engelskspråklige debut med “Stoker”. Filmen er estetisk vakker på tross av sin uhyggelige handling. Og jeg elsker det. Filmen har en fascinerende fremstilling av dypt forstyrrede mennesker og deres grusomme handlinger.

“Stoker” er en thriller av et dystert familiedrama, med urovekkende relasjoner og mystiske forsvinninger. Vi møter datteren India (Mia Wasikowska) som nylig har fylt 18 år, men også har mistet faren sin i en mystisk bilulykke. Under begravelsen dukker onkel Charlie (Matthew Goode) opp, en person hun aldri hadde hørt om tidligere. Den kravstore og nesten desperat selskapssyke moren, Evelyn (Nicole Kidman), legger seg etter den høflige og sympatiske (dog med uhyggelige undertoner) Charlie. Han, derimot, later til å være mer interessert i India.

Disse tre utgjør en urovekkende og dysfunksjonell familie, hvor man får følelsen av at vi bare befinner oss på toppen av isfjellet. Det ligger en nesten erotisk spenning og upassende fascinasjon i karakterenes forhold til hverandre. Chan-wook Park mestrer å gjøre denne uhyggelige historien forlokkende og poetisk med sin fantastiske cinematografi og flotte bildebruk.

Filmen har en uhygge som sniker seg inn på deg, og visse scener henger igjen for en lang stund. Den forteller deg alt og ingenting på samme tid. Og jeg elsker kontrollen over eksposisjonen i filmen. Der hvor andre regissører hadde feilet med mystikken, har Chan-wook Park stålkontroll.

For å være ærlig er det ikke et fryktelig stort mysterium rundt forsvinningene. Men det gjør ingenting, for han klarer å skape en enorm fascinasjon rundt karakterene. Atmosfæren er perfekt med sine nesten drømmeliknende fremstillinger av vold, som scenene “telefonkiosken” og Indias skogstur med Whip. Bildene er fascinerende og sammen skaper de en surrealisme over hva som virkelig skjer.

Share Button